Koloskopi

IMG_4249

 

 

Ny undersøkelse av magen. Denne gang fra den andre enden..! Det blir  mye «intern-prat», men det er nå en gang det jeg holder på med for tiden. Håper det kan være til nytte for noen. Det er nemlig ikke alltid like greit å spørre om sånne ting, enten det er en selv eller en man kjenner som skal til pers.  So here it goes! Og som sist, legger jeg noen bilder helt nederst i innlegget, så kan du velge selv om du vil se eller ikke 🙂

 

Tirsdag var jeg til konsultasjon hos gastroparese-legen min ved Ullevål Universitetssykehus. Jeg har ventet siden desember 2013 på å få tatt en koloskopi pga de stadig økende mageplagene mine. Jeg har gjort noen av de andre undersøkelsene i vår og i høst. Men den kanskje viktigste, koloskopien, skulle gjøres først i slutten av september. Legen var enig i at jeg hadde ventet for lenge sett i forhold til plagene jeg har, så han fikk framskyndet undersøkelsen til torsdag. Selv om jeg har gruet meg til undersøkelsen fordi den kan være svært smertefull, ble jeg veldig glad for at ventetiden snart var over.

 

 

IMG_4268

Sulten og matt. Grua meg litt. 

 

 

I en koloskopi undersøkes tykktarmen og tynntarmen fra innsiden. Man bruker et koloskop til dette. Et koloskop er en ca 2 meter lang bøyelig, fiberoptisk slange som føres inn i tarmen (nedenfra altså, i motsetning til et gastroskop som føres ned via svelget). Koloskopet fungerer etter samme prinsippet som et gastroskop. Man kan inspisere tarmens innside, overføre bilder til en tv-skjerm, og ta biopsier/vevsprøver. Undersøkelsen er aktuell feks ved mistanke om svulst eller betennelsestilstander som Crohns og Ulcerøs kolitt.

 

Video-Koloskop_VC-3850

 

 

magetarmar(1)

 

 

Jeg var litt bekymret, for tarmen skal helst være helt tom. Jo mer rester som ligger igjen «innaskjærs», jo vanskeligere blir det å undersøke samtidig som smertene gjerne blir større. Med gastroparese er det nærmest en umulighet å bli helt tom. Og spesielt når man bare har 2 døgn på seg..! Så jeg gikk «all in» og fastet fullstendig den tiden jeg hadde igjen til undersøkelsen. Ettersom koloskopien skulle gjøres på formiddagen, ble siste kvelden og natten brukt til tarmtømmingsprosedyrer. Medikamentene jeg tidligere har brukt for dette har ikke funket så bra. Denne gangen fikk jeg en annen type, og nå gikk det fint. En stor fordel med denne nye var at den skulle blandes i bare et glass vann, i 2 runder. Tidligere måtte jeg drikke flere liter med oppløsning som smakte pføy. En annen fordel var at denne faktisk smakte godt. Sitronbruspulver 🙂

 

 

 

IMG_4226

 

 

IMG_4227

 

 

#300,00 kroner rett i dass» 🙂 

 

Jeg ble møtt av en hyggelig lege og blide sykepleiere som tok godt vare på meg. Jeg fikk både smertestillende og avslappende gjennom en veneflon i armen. Dette var noe jeg hadde bedt om på forhånd, siden jeg har store magesmerter i utgangspunktet.

 

IMG_4244

 

 

 

 

IMG_4245

 

Veneflon i armen, og iført de obligatoriske blå-buksene. Med åpning bak. Som gjør at man helst tar bilde  forfra 🙂

Det gikk greit å få skopet opp i både tykk- og tynntarmen, noe som kan være en utfordring siden tarmen svinger seg. Dette kan være veldig smertefullt, da nervenettet er godt utbygd og strekker seg langs hele kanalen.
Hele tiden kunne jeg ligge og følge skopets ferd på skjermen – og det er jo så spennende! Undersøkelsen var gjort på 1 time tror jeg, og etterpå hadde jeg en halvtimes døse-hvile på et overvåkningsrom siden jeg hadde fått beroligende og smertestillende.

 

 

IMG_4253

 

 

Lykkeligst i verden, kunne jeg dra hjem!

IMG_4278

Den Pepsi Max`en altså..! Herlighet så god den var! 🙂

Tusen takk til dr Margit Brottveit og dr Kim Vidar Ånonsen ved Gastromedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus for bilder.

advarsel

STILL IMAGE

Blindtarmen 🙂 

STILL IMAGE

Tynntarmen. Om ikke pen, så iallefall ren! 🙂

Artikkel i Bedre Helse

Her er litt av historien min – fra bladet Bedre Helse!

Finnes både på http://www.klikk.no, http://www.abcnyheter.no og http://www.sol.no

Ønsker alle en riktig fin dag! Nyt den! 🙂

Artikkel i Bedre Helse

 

 

silje kristin antonsen16

 

 

I GOT THE POWER!

Etter pacemaker-operasjonen har jeg blitt godt fulgt opp ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg. Det første året var jeg der 4 ganger for å få kontrollert og justert dingsen, deretter 1 gang pr år. Kirurgen som opererte meg, Hans Törnblom, har vært gjev å besøke. Så det var med litt vedmod faktisk, at jeg mottok innkallelsen fra Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Fra nå av skal jeg følges opp der. Haukeland tilbyr nemlig som første og eneste sykehus i Norge gastric pacemaker-implantering og oppfølging.

 

Bilde
Vår i vakre Bergen!

 

Så før helga reiste jeg til Bergen. Må innrømme at jeg var litt spent på hva jeg kunne forvente. Møtet ble en utrolig positiv opplevelse! Fikk snakke lenge med de 2 legene (Eirik Søfteland og Dag Andre Sangnes) som jeg skal ha med å gjøre. De tok seg god tid, de spurte masse og var nysgjerrige. De var interessert i hele meg, ikke bare gastroparese-biten. Jeg føler virkelig at jeg er i de beste hender!

De er interessert i å følge meg opp både på de autoimmune sykdommene og også de andre fordøyelsesplagene mine. Og det setter jeg vanvittig stor pris på! Ikke noe gærnt om verken Rikshospitalet, Ullevål Universitetssykehus eller Aker Universitetssykehus altså – de har god ekspertise på mye. Men utfordringen har i alle år vært at jeg går til så mange forskjellige spesialister, alt etter hvilken diagnose jeg behandles for. Og ingen av fagfolkene har vel hatt kapasitet til å kunne se på HELE meg. De tar seg av hver sin bit. Og ofte har det vært av typen «brannslukking». Så jeg faller ikke usjeldent mellom 2 stoler, som det så fint heter, til tross for lange utredninger. Nettopp det har vært utrolig frustrerende. Ingenting ville bety mer for meg enn at jeg kunne få hjelp av noen som er interessert i å ta et skikkelig helhetlig dypdykk. Og det vil altså disse 2 herrene som jeg kom til ved Haukeland forsøke å gjøre.

Jeg ble også spurt om å være med i en forskningsstudie ved Medisink avdeling, hvor det arbeides med å kartlegge årsaksforhold ved autoimmune sykdommer. Noe jeg selvfølgelig takket ja til. Studien heter «Immunologiske og genetiske årsaker til organ-spesifikke autoimmune sykdommer», er ledet av Eystein S. Husebye, og tar sikte på å kunne forbedre diagnostikk og behandling i fremtiden. Spennende å få være med på!

Det ble tatt en drøss med prøver. Så mange at det trengtes 2 bioingeniører og nærmere 1 time før alle blodprøverørene var fylt og sortert  🙂 De gjorde en heltemodig innsats!

 

Bilde
Smilene og latteren satt løst ved Haukeland Universitetssykehus! 🙂

 

Bilde
Noen av prøvene som ble tatt.

 

Så til selve dingsesjekken! Den funker fint, og trengte ikke ytterligere justering. Nå har den hatt samme programmering i over ett år. Det gildeste med alt er at batterikapasiteten ble målt til over 100 000 timer – altså i overkant av 10 år til! Tenk det! Jeg var forespeilet at batteriet måtte skiftes etter 5 – 10 år. Nå har jeg hatt det i 2, og har enda strøm nok til 10 år til. Helt fantastisk! I got the power!

Jeg opplevde besøket på Haukeland som veldig givende. Folkene var så imøtekommende og hyggelige, og jeg følte meg virkelig godt tatt i mot. Jeg er så spent på hva dette kan resultere i!

 

 

 

 

 

 

Hva er autoimmune sykdommer?

Superenkelt forklart: Kroppens immunsystem angriper sine egne celler.

Autoimmunitet fun

Årsaken til disse tilstandene er komplissert og ukjent – begrepet autoimmunitet anses derfor for å være et teoretisk samlebegrep på ulike sykdomsmekanismer.

Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter. Eksempler på dette kan være: Diabetes type 1 (”barnediabetes” eller ”insulinkrevende diabetes”), pankreatitt/betennelse i bukspyttkjertel, hypotyreose/lavt stoffskifte, cøliaki, leddgikt, Crohns og multippel sklerose.

I kroppens lymfevev finnes spesialiserte celler som hjelper oss mot patogener. Når for eksempel en bakterie eller et virus blir identifisert av disse spesialsoldatene, startes en kaskaderespons for å uskadelig- og tilintetgjøre disse fremmedkomponentene. Responsen er særdeles viktig for oss.

Men hos noen kan immunforsvaret gå litt på autopilot. Det oppfatter celler fra egen kropp som fremmede, og den samme type respons startes. Kroppen danner antistoffer som angriper kroppens egne celler, strukturer, vev, organer eller organsystemer.
Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev – om igjen og om igjen.