Roadtrip

IMG_6587

Hva er formålet med livet? Dette eksistensielle spørsmålet tror jeg har et relativt ukomplisert svar.
Jeg tror formålet med livet er å føle glede.

Noen finner det feks i jobb, trening, strikking, ekstremsport, shopping, modellflybygging, kryssord, musikk. Eller barn og familie. Det essensielle er at man opplever personlig glede og engasjement.

Livet kan bli noe helt annet enn det vi hadde tenkt oss. Og det er i disse vendingene, i dette intervallet vi i ettertid omtaler som «før og etter», at formålet glede kan bli litt mer komplisert. Jeg tror at de som klarer å justere disse meningsgivende tingene etter hva kroppen og livssituasjonen er kompatibel med, er de som mestrer livets svinger best. De som tilpasser gledene sine til den situasjonen de er i.

I dag står jeg ved et slikt vendepunkt. En gruppe kirurger og gastromedisinere skal diskutere hva som skal gjøres med Silje. Det føles surrealistisk. Den opplagte løsningen finnes ikke. Så derfor skal en faggruppe legge hjernene i bløt og gjøre opp status for hva som kan tilbys.

For meg er det en gledens dag, for det er godt at all utredningen og utprøvingen forhåpentligvis kan føre til noe konkret. Men vondt også, fordi jeg er redd det ikke er noe å gjøre. Hvordan takler jeg det? Og det bringer meg inn på «meningen med livet»-grublingen.

Dersom kirurgi blir løsningen, kan det få uforutsette konsekvenser fordi det er eksperimentelt. Det vil ta livet mitt til enda en rundkjøring. Jeg kan være heldig, og få følge trafikken i riktig retning. Eller jeg kan kjøre rett imot.

Det vondeste scenarioet er likevel det hvor de ikke har noe å tilby. Da må jeg akseptere tingene som de er. Noe jeg jobber med kontinuerlig, med vekslende utfall 🙂 Jeg ser at de dagene jeg måler meg og hverdagen min opp mot det jeg var, eller rettere sagt måler gledene opp mot det som forventningene en gang var tuftet på, så kommer jeg ikke så godt ut. Da føles livet innskrenket på mange vis. Mens de dagene jeg aksepterer at livet tok en u-turn, og jeg kalibrerer hjernen for det nye kartet, tilpasser tempoet og tar på solbrillene… Da oppleves det hele faktisk enda er gledesfylt enn før.

Til nå har jeg forsøkt å tenke litt utenfor boksen. Jeg har greid å erverve nye gleder. Men samtidig har jeg aldri helt parkert fundamentet som de gamle gledene var bygget på. Det har vel vært en fandenivoldsk måte å håndtere sykdom på; Å ikke gi opp, fungere så normalt som mulig, se framover, utføre, late som, være sterk. Å ikke miste meg selv.

Men hvis jeg må fortsette på den veien jeg følger nå, eller dersom den eventuelle kirurgien ikke lykkes, så må jeg gi slipp på noen av disse gamle tankene om hva som gir meg glede. Jeg må erstatte dem med nye. For glede vil jeg ha – uten å miste meg selv! Når bilen er skjevt lastet, er det ikke sånn at sjåføren må ut. Det er det alle de unyttige greiene som ligger under bagasjelokket som må 🙂
Uansett utfall – drømmedag eller dommedag – så tvinger det på seg en gjennomgang: Hvilke forutsetninger har jeg for å finne glede nå? Hva kan gi meg glede i livet jeg går i møte? Hvordan tilpasse forventninger, engasjement og glede til kapasiteten min?

Bak en sving ligger alltid nye muligheter. Kanskje må jeg bruke litt tid for å navigere i det nye landskapet. Finne mitt eget svaberg hvor det er godt å være akkurat som jeg er. Med solbriller på 🙂

Ønsker alle livets sjåfører riktig gledelig kveld! 🙂
IMG_6473
Solglede fra Marthe!
Reklamer

Artikkel i Bedre Helse

Her er litt av historien min – fra bladet Bedre Helse!

Finnes både på http://www.klikk.no, http://www.abcnyheter.no og http://www.sol.no

Ønsker alle en riktig fin dag! Nyt den! 🙂

Artikkel i Bedre Helse

 

 

silje kristin antonsen16

 

 

Hva er autoimmune sykdommer?

Superenkelt forklart: Kroppens immunsystem angriper sine egne celler.

Autoimmunitet fun

Årsaken til disse tilstandene er komplissert og ukjent – begrepet autoimmunitet anses derfor for å være et teoretisk samlebegrep på ulike sykdomsmekanismer.

Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter. Eksempler på dette kan være: Diabetes type 1 (”barnediabetes” eller ”insulinkrevende diabetes”), pankreatitt/betennelse i bukspyttkjertel, hypotyreose/lavt stoffskifte, cøliaki, leddgikt, Crohns og multippel sklerose.

I kroppens lymfevev finnes spesialiserte celler som hjelper oss mot patogener. Når for eksempel en bakterie eller et virus blir identifisert av disse spesialsoldatene, startes en kaskaderespons for å uskadelig- og tilintetgjøre disse fremmedkomponentene. Responsen er særdeles viktig for oss.

Men hos noen kan immunforsvaret gå litt på autopilot. Det oppfatter celler fra egen kropp som fremmede, og den samme type respons startes. Kroppen danner antistoffer som angriper kroppens egne celler, strukturer, vev, organer eller organsystemer.
Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev – om igjen og om igjen.

Hva er gastroparese?

Gastroparese, eller forsinket magesekktømming som det kan kalles på litt mer forståelig norsk, er en medisinsk livslang/kronisk tilstand som forårsakes av lammelse i magen. Dette resulterer i at fordøyelsen går tregt, og mat blir liggende igjen i magesekken i lengre tid enn vanlig.

Normalt kontraherer den glatte muskulaturen i magen, slik at maten eltes og forflytter seg fra magesekken og ned i tynntarmen, før den reiser videre via tykktarm og endetarm. Det er vagus-nerven som styrer disse sammentrekningene.

Bilde

 

Gastroparese oppstår når vagus-nerven er skadet, med den konsekvens at muskulaturen i mage/tarm ikke fungerer normalt. Maten beveger seg saktere, eller kommer seg ikke videre fra magesekken i det hele tatt. Ofte er gastroparese en komplikasjon av diabetes type 1 (som hos meg). Andre årsaker kan blant annet være anoreksi, skader etter magekirurgi, postvirale syndromer, visse medikamenter, muskulære eller nevrologiske sykdommer, samt metabolske forstyrrelser som for eksempel hypotyreose (lavt stoffskifte).

 

Primære symptomer og komplikasjoner inkluderer:

  • Hos diabetikere: Svingninger i blodsukkeret som følge av uforutsigbar fordøyelse og næringsopptak. Det blir vanskelig å regulere insulinforbruket ettersom næringsopptaket varierer i tempo og omfang
  • Tidlig metthet, redusert appetitt og ofte medfølgende vekttap
  • Matoverfølsomhet
  • Oppblåsthet, kramper og smerter
  • Refluks av syre opp i spiserøret, brystsmerter og halsbrann
  • Generelt underernæring pga symptomer (oppkast, kvalme, nedsatt appetitt, svimmelhet, smerte med mer) og forringet opptak av mikronæringsstoffer
  • Dehydrering
  • Alvorlig og langvarig tretthet/utbrenthet
  • Intestinal obstruksjon (blokkering) pga ufordøyd mat
  • Bakteriell infeksjon/soppinfeksjon/inflammasjon pga overvekst i ufordøyd mat

 

Behandling:

Spesifikk behandling for gastroparese blir bestemt individuelt, basert på

  • Din alder, generelle helse, medisinske historie
  • Omfanget av sykdommen
  • Din toleranse for spesifikke legemidler, prosedyrer og terapi

Gastroparese er vanligvis en kronisk sykdom, slik at behandlingen ikke kan kurere sykdommen helt. I diabetisk gastroparese er det primære målet å gjenvinne blodsukkerkontrollen. Behandlingen som tilbys er medisiner (bla antibiotika som fremskynder magesekktømmingen, syrereduserende medikamenter og tarmstimulerende medikamenter), diett (hyppige og små måltider, flytende måltider, næringsdrikker, unngå fet og fiberrik mat for å nevne noe), sondenæring og i siste instans kirurgi (implantering av gastric pacemaker/nevrostimulator som stimulerer vagus-nerven).

Bilde