«Who says we always have to be realistic?»
Hank Moody (Californication)
Har du et ønske om å gjøre endringer i livet ditt? Som krever energi, besluttsomhet eller prioritering som ikke nødvendigvis føles lystbetont? Da kan det være lurt å lete etter din indre motivasjon. Her bruker jeg trening som eksempel, men denne typen bevisstgjøring kan overføres til alle aspekter i livet.
I psykologien skiller man mellom indre og ytre motivasjon. Hvis man gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon derimot, er når personen gjør noe fordi man ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.
Med indre motivasjon menes altså at en handling er fri fra press og fullt ut selvbestemt. Man føler interesse, verdi og glede rundt det man holder på med. Aktiviteten blir det sentrale, ikke hva slags belønning som venter når aktiviteten er utført eller målet er oppnådd. Ytre motivasjon derimot, er når aktiviteten utføres pga belønning, straffunngåelse, anerkjennelse eller press fra andre.
Din indre, ekte motivasjon er den som får deg til å snøre på deg joggeskoene til tross for at du har en drittdag. Den som vekker håp og mot i deg når du tenker på den, til tross for at du er sliten, har dårlig tid, er nedfor eller har smerter. Den som lokker deg til å gjøre et forsøk til tross for at tiltakslysten mangler. Den som får deg til å prioritere treningen foran mye annet viktig. Eksempler på indre motivasjon kan være gleden du føler ved å kunne pushe kroppen din, mestringsfølelsen over å kunne bestemme over din egen vilje, overskuddet du får av treningen som du kan bruke på de eller det du er glad i, eller tanken på at dette er noe DU kan gjøre for å gi deg selv en friskere hverdag. Målet ligger i selve opplevelsen av aktiviteten.
Ytre motivasjon er ikke så dumt det heller, men la det ikke styre treningen din. La den heller være en ekstraspisser. Det kan være å få større biceps enn kompisen din, perse markløftet ditt eller å slippe at du straffer deg selv med dårlig samvittighet dersom du ikke har trent. Viktige motivasjonsfaktorer dette også, de skal ikke undervurderes, men de er ikke alltid nok til å beholde et sunt fokus på treningen. De vekter ikke så tungt når dørstokkmila blir lang. Ofte ser man at denne type interesse for treningen gjør at innsatsen ikke blir tilstrekkelig. Man utfører ikke alltid treningen riktig fordi den genuine driven og interessen mangler. Man kjenner ikke gleden på samme måten. Treningen blir mer pliktbasert.
Så hvordan finne motivasjonen? Og beholde den?
Bruk litt tid for deg selv til å definere tydelig hva det er du ønsker deg. Er det mer krefter og overskudd? Friskere hverdag? Få mestringsfølelse fordi du selv gjør noe aktivt for at noe skal endre seg? Velværefølelsen? Eller kanskje noe helt annet? Prøv denne visualiseringsteknikken:
Legg deg ned i en behagelig stilling, lukk øynene og prøv å slappe av. Pust dypt og rolig. Kjenn at muskulaturen gradvis slapper av, og at kroppen blir tung. Har du mange tanker som flyr i hodet, prøv å bare akseptere at de er der, før du sender dem videre. Som skyer som bare passerer, før de reiser videre på himmelen. Du skal hilse og ta vel imot dem fordi det er naturlig at de er der, men du skal også vinke dem vel avgårde. De er ikke farlige.
Prøv å se for deg treningen din i ditt indre. Det trenger ikke være så realistisk, tillat deg å drømme om akkurat det du vil. Våg å tenke stort. For en gangs skyld kan du velge fra øverste hylle! Jo mer detaljert du drømmer, jo større effekt får teknikken. Kjenn på overskuddet du ønsker deg. Hvordan føles det å være pigg og rask? Å kunne gjøre ting impulsivt, bare fordi du har lyst? Hvordan kjennes det å ha en kropp uten smerter? Kjenner du hvor tøff du er, som prøver å gjøre en innsats selv om oddsene ikke er i din favør? Hvor herlig er ikke følelsen av pumpende puls og svettedråper som triller nedover ryggen? Hvor deilig er det ikke å bli sliten eller støl etterpå fordi du har tatt i så godt du kunne? Tillat deg selv å kjenne hvor godt det føles. Hvor stolt du er over deg selv og det du har greid. Uansett hvor lite eller stort.
Se så deg selv ta på deg treningsklær og gjøre deg klar. Hvordan føles det? Kjenner du at du blir litt spent, gleder deg, kanskje du får lyst til å sette på musikk du liker? Kan du føle forventningen til hva du kan greie? Kan du kjenne hvordan kroppen blir lettere og du plutselig får lyst til å komme deg av gårde..? Kjenner du at pulsen øker allerede?
Avslutt seansen med å si «Tusen takk!» til seg selv for at disse følelsene finnes inni deg, og for at du har gitt deg selv lov til å kjenne på dem igjen.
I en slik øvelse sender du masse positive signaler til hjernen om hvor fint det er å bevege seg til et sted du drømmer om å være. Du sjekker rett og slett inn på en ny frekvens. Du gir deg selv en forsmak på premien (selve aktiviteten!) som ligger foran og venter på deg.
I starten kan det være vanskelig å få til denne teknikken, spesielt dersom du lenge har vært syk, lei deg, deprimert, utbrent eller utrent. Man glemmer av hvordan kroppen kan oppleves når den er frisk. Desto viktigere er det å øve. Jo mer du øver, jo mer realistisk blir det. Jeg kaller det motivasjonsdyrking. Du gjenoppvekker deler av hjernen som har ligget brakk. Du sender mental informasjon om at «slik vil jeg ha det», og slik vil du lettere identifisere disse følelsene når du setter i gang. De vil løfte deg når du trenger det. Responsen blir en tydeliggjort og forsterket motivasjon. Som langt på vei kan ta deg akkurat dit du vil.
siljeantonsen 