Finn din motivasjon

«Who says we always have to be realistic?»                                                                

                                                                                                                                                  Hank Moody (Californication)

Har du et ønske om å gjøre endringer i livet ditt? Som krever energi, besluttsomhet eller prioritering som ikke nødvendigvis føles lystbetont? Da kan det være lurt å lete etter din indre motivasjon. Her bruker jeg trening som eksempel, men denne typen bevisstgjøring kan overføres til alle aspekter i livet.

I psykologien skiller man mellom indre og ytre motivasjon. Hvis man gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon derimot, er når personen gjør noe fordi man ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Med indre motivasjon menes altså at en handling er fri fra press og fullt ut selvbestemt. Man føler interesse, verdi og glede rundt det man holder på med. Aktiviteten blir det sentrale, ikke hva slags belønning som venter når aktiviteten er utført eller målet er oppnådd. Ytre motivasjon derimot, er når aktiviteten utføres pga belønning, straffunngåelse, anerkjennelse eller press fra andre.

Din indre, ekte motivasjon er den som får deg til å snøre på deg joggeskoene til tross for at du har en drittdag. Den som vekker håp og mot i deg når du tenker på den, til tross for at du er sliten, har dårlig tid, er nedfor eller har smerter. Den som lokker deg til å gjøre et forsøk til tross for at tiltakslysten mangler. Den som får deg til å prioritere treningen foran mye annet viktig. Eksempler på indre motivasjon kan være gleden du føler ved å kunne pushe kroppen din, mestringsfølelsen over å kunne bestemme over din egen vilje, overskuddet du får av treningen som du kan bruke på de eller det du er glad i, eller tanken på at dette er noe DU kan gjøre for å gi deg selv en friskere hverdag. Målet ligger i selve opplevelsen av aktiviteten.

Ytre motivasjon er ikke så dumt det heller, men la det ikke styre treningen din. La den heller være en ekstraspisser. Det kan være å få større biceps enn kompisen din, perse markløftet ditt eller å slippe at du straffer deg selv med dårlig samvittighet dersom du ikke har trent. Viktige motivasjonsfaktorer dette også, de skal ikke undervurderes, men de er ikke alltid nok til å beholde et sunt fokus på treningen. De vekter ikke så tungt når dørstokkmila blir lang. Ofte ser man at denne type interesse for treningen gjør at innsatsen ikke blir tilstrekkelig. Man utfører ikke alltid treningen riktig fordi den genuine driven og interessen mangler. Man kjenner ikke gleden på samme måten. Treningen blir mer pliktbasert.

 

Bilde
Om dette er indre eller ytre motivasjon er jeg litt usikker på 🙂

 

Så hvordan finne motivasjonen? Og beholde den?
Bruk litt tid for deg selv til å definere tydelig hva det er du ønsker deg. Er det mer krefter og overskudd? Friskere hverdag? Få mestringsfølelse fordi du selv gjør noe aktivt for at noe skal endre seg? Velværefølelsen? Eller kanskje noe helt annet? Prøv denne visualiseringsteknikken:

Legg deg ned i en behagelig stilling, lukk øynene og prøv å slappe av. Pust dypt og rolig. Kjenn at muskulaturen gradvis slapper av, og at kroppen blir tung. Har du mange tanker som flyr i hodet, prøv å bare akseptere at de er der, før du sender dem videre. Som skyer som bare passerer, før de reiser videre på himmelen. Du skal hilse og ta vel imot dem fordi det er naturlig at de er der, men du skal også vinke dem vel avgårde. De er ikke farlige.

Prøv å se for deg treningen din i ditt indre. Det trenger ikke være så realistisk, tillat deg å drømme om akkurat det du vil. Våg å tenke stort. For en gangs skyld kan du velge fra øverste hylle! Jo mer detaljert du drømmer, jo større effekt får teknikken. Kjenn på overskuddet du ønsker deg. Hvordan føles det å være pigg og rask? Å kunne gjøre ting impulsivt, bare fordi du har lyst? Hvordan kjennes det å ha en kropp uten smerter? Kjenner du hvor tøff du er, som prøver å gjøre en innsats selv om oddsene ikke er i din favør? Hvor herlig er ikke følelsen av pumpende puls og svettedråper som triller nedover ryggen? Hvor deilig er det ikke å bli sliten eller støl etterpå fordi du har tatt i så godt du kunne? Tillat deg selv å kjenne hvor godt det føles. Hvor stolt du er over deg selv og det du har greid. Uansett hvor lite eller stort.

Se så deg selv ta på deg treningsklær og gjøre deg klar. Hvordan føles det? Kjenner du at du blir litt spent, gleder deg, kanskje du får lyst til å sette på musikk du liker? Kan du føle forventningen til hva du kan greie? Kan du kjenne hvordan kroppen blir lettere og du plutselig får lyst til å komme deg av gårde..? Kjenner du at pulsen øker allerede?

Avslutt seansen med å si «Tusen takk!» til seg selv for at disse følelsene finnes inni deg, og for at du har gitt deg selv lov til å kjenne på dem igjen.

I en slik øvelse sender du masse positive signaler til hjernen om hvor fint det er å bevege seg til et sted du drømmer om å være. Du sjekker rett og slett inn på en ny frekvens. Du gir deg selv en forsmak på premien (selve aktiviteten!) som ligger foran og venter på deg.
I starten kan det være vanskelig å få til denne teknikken, spesielt dersom du lenge har vært syk, lei deg, deprimert, utbrent eller utrent. Man glemmer av hvordan kroppen kan oppleves når den er frisk. Desto viktigere er det å øve. Jo mer du øver, jo mer realistisk blir det. Jeg kaller det motivasjonsdyrking. Du gjenoppvekker deler av hjernen som har ligget brakk. Du sender mental informasjon om at «slik vil jeg ha det», og slik vil du lettere identifisere disse følelsene når du setter i gang. De vil løfte deg når du trenger det. Responsen blir en tydeliggjort og forsterket motivasjon. Som langt på vei kan ta deg akkurat dit du vil.

 

Bilde
Våg å tenke stort!

Hils på en god venn av meg

 

Endelig kan jeg kalle meg moderne! Og dere skulle bare visst hvor trendy jeg er. Flere ganger om dagen, faktisk! Da tar jeg fram denne lekkerbiskenen ved navn Bjørn, og mesker meg helt uten blygsel!

Bilde

 

Jeg snakker selvfølgelig om grøt laget av havregryn. Denne tradisjonsrike, staute retten som har fått sin renessanse. Både i norske hjem, i matbutikker, på kiosker og til og med på kaffebarer. Med god grunn! For det første inneholder havregryn veldig mange sunne næringsstoffer som er gunstige for både fordøyelse og helse, for det andre er det kjapt å tilberede, og for det tredje så smaker det jo himmelsk!

Hva er det som gjør havregryn så genuint? Jo! I tillegg til at det er spekket med B1-vitaminer, E-vitaminer, magnesium, jern, sink og en rekke andre næringsstoffer, har det en gunstig fettsyresammensetning, og er proppet med en spesiell type kostfiber. Kostfiber er en type karbohydrater som ikke brytes ned i tarmen. Selv om kostfiber i seg selv ikke gir noen energi, påvirker det funksjonene i kroppen på forskjellige måter. Havre inneholder spesielt mye betaglukaner; et vannløselig type kostfiber som danner en slags gelè i mage/tarmkanalen. Denne gelèen har mange positive egenskaper. Av de norske kornslagene er det havre som inneholder mest av betaglukaner.

Gelèen fungerer som en barriere som gjør at opptak og nedbrytning av karbohydrater og næringsstoffer tar lenger tid. Med andre ord – ekstra genialt for diabetikere! For blodsukkerpåvirkningen blir mye mindre. Faktisk, så trenger jeg bare ca 1/3 så mye insulin ved et havregrøtmåltid som når jeg spiser et par egg med litt grønnsaker til (lavkarboish omelett uten brød). Dette til tross for at havre inneholder en del karbohydrater. De tas altså ikke opp på samme måte som andre sukkerarter.

Havregryn er toppscorer på lista over matvarer med høy metthetsverdi. Selv om man med gastroparese skal holde seg unna fiberrik mat og matvarer som holder seg lenge i magesekken, så er det noe spesielt med havre som gjør at iallefall jeg reagerer annerledes. Den dysfunksjonelle magen min oppfører seg bortimot eksemplarisk når jeg spiser havregrøt. Havre er uten gluten og tåles av mennesker med cøliaki. Grøtkonsistensen gjør den lettere å fordøye. Det velbalanserte næringsinnholdet gjør samtidig at man bevarer energien mye lengre enn med mye annen mat. Metthetsfølelsen varer lengre selv om magen ikke er full av stæsj.

De vannløselige betaglukanene har også en gunstig effekt på kolesterolnivået i blodet. Gelèen fanger nemlig opp gallesyre og transporterer den ut med avføringen uten at gallesyren blir tatt opp i tynntarmen. Når kroppen så må danne ny gallesyre (noe den gjør ved å omdanne kolesterol) blir innholdet av kolesterol i kroppen redusert. Spesielt det farlige LDL-kolesterolet. Noe som igjen gir en blodtrykkssenkende effekt. Studier har vist at 30-50 gram (1-1,5 dl) havregryn om dagen er tilstrekkelig for å oppnå denne effekten.

Havre har også tarmregulerende fordeler. Betaglukaner påvirker tarmens mikroflora og reduserer problemer med forstoppelse og diarè. Havren opparbeider og vedlikeholder en sunn bakterieflora i tarmen. Havren har en såkalt bulkeffekt, den gir rett og slett tarmen god trim. Ypperlig treningsmat i dobbelt forstand 🙂

 

 

I GOT THE POWER!

Etter pacemaker-operasjonen har jeg blitt godt fulgt opp ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg. Det første året var jeg der 4 ganger for å få kontrollert og justert dingsen, deretter 1 gang pr år. Kirurgen som opererte meg, Hans Törnblom, har vært gjev å besøke. Så det var med litt vedmod faktisk, at jeg mottok innkallelsen fra Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Fra nå av skal jeg følges opp der. Haukeland tilbyr nemlig som første og eneste sykehus i Norge gastric pacemaker-implantering og oppfølging.

 

Bilde
Vår i vakre Bergen!

 

Så før helga reiste jeg til Bergen. Må innrømme at jeg var litt spent på hva jeg kunne forvente. Møtet ble en utrolig positiv opplevelse! Fikk snakke lenge med de 2 legene (Eirik Søfteland og Dag Andre Sangnes) som jeg skal ha med å gjøre. De tok seg god tid, de spurte masse og var nysgjerrige. De var interessert i hele meg, ikke bare gastroparese-biten. Jeg føler virkelig at jeg er i de beste hender!

De er interessert i å følge meg opp både på de autoimmune sykdommene og også de andre fordøyelsesplagene mine. Og det setter jeg vanvittig stor pris på! Ikke noe gærnt om verken Rikshospitalet, Ullevål Universitetssykehus eller Aker Universitetssykehus altså – de har god ekspertise på mye. Men utfordringen har i alle år vært at jeg går til så mange forskjellige spesialister, alt etter hvilken diagnose jeg behandles for. Og ingen av fagfolkene har vel hatt kapasitet til å kunne se på HELE meg. De tar seg av hver sin bit. Og ofte har det vært av typen «brannslukking». Så jeg faller ikke usjeldent mellom 2 stoler, som det så fint heter, til tross for lange utredninger. Nettopp det har vært utrolig frustrerende. Ingenting ville bety mer for meg enn at jeg kunne få hjelp av noen som er interessert i å ta et skikkelig helhetlig dypdykk. Og det vil altså disse 2 herrene som jeg kom til ved Haukeland forsøke å gjøre.

Jeg ble også spurt om å være med i en forskningsstudie ved Medisink avdeling, hvor det arbeides med å kartlegge årsaksforhold ved autoimmune sykdommer. Noe jeg selvfølgelig takket ja til. Studien heter «Immunologiske og genetiske årsaker til organ-spesifikke autoimmune sykdommer», er ledet av Eystein S. Husebye, og tar sikte på å kunne forbedre diagnostikk og behandling i fremtiden. Spennende å få være med på!

Det ble tatt en drøss med prøver. Så mange at det trengtes 2 bioingeniører og nærmere 1 time før alle blodprøverørene var fylt og sortert  🙂 De gjorde en heltemodig innsats!

 

Bilde
Smilene og latteren satt løst ved Haukeland Universitetssykehus! 🙂

 

Bilde
Noen av prøvene som ble tatt.

 

Så til selve dingsesjekken! Den funker fint, og trengte ikke ytterligere justering. Nå har den hatt samme programmering i over ett år. Det gildeste med alt er at batterikapasiteten ble målt til over 100 000 timer – altså i overkant av 10 år til! Tenk det! Jeg var forespeilet at batteriet måtte skiftes etter 5 – 10 år. Nå har jeg hatt det i 2, og har enda strøm nok til 10 år til. Helt fantastisk! I got the power!

Jeg opplevde besøket på Haukeland som veldig givende. Folkene var så imøtekommende og hyggelige, og jeg følte meg virkelig godt tatt i mot. Jeg er så spent på hva dette kan resultere i!

 

 

 

 

 

 

Hyrdestund på Bislett Bad

Bilde

 

Min pappa hadde et særeget syndrom. Et synonymforvirrings-syndrom (det er den beste beskrivelsen jeg kommer på!) Han fant nemlig til stadighet på morsomme ord. Som han konsekvent brukte helt feil. Vokabularet hans var det nok bare vi nærmeste innvidde som hadde mulighet til å forstå. Eller trodde vi forsto…

I alle år hadde jeg hørt pappa si, gjerne mens han strakk seg og gjespet høylytt etter vel inntatt middag: «Nei, nå skal det jammen bli godt med en hyrdestund..!». Og jeg skulle bli godt over 30 år før jeg forsto den virkelige betydningen av ordet. For i pappas verden, og dermed også min, så var dette ensbetydende med middagshvil! En stund der man tar en velfortjent timeout fra omverden, der man koser seg (?) og bare slapper av. Nyter å gjøre ingenting, liksom. Og jeg, som egentlig er litt fan av ord – og timouts – hadde altså tatt dette for god fisk. I over 33 år.

Iallefall. Årsaken til at jeg med bråhast forsto definisjonen av ordet, ble en flau affære. Det var den dagen som i all ettertid går under benevnelsen Den store H-dagen. Jeg hadde nemlig en kveld kommet hjem fra Bislett Bad. Jeg var så glad og fornøyd! Jeg hadde hatt velværedag, med skrubbing og smøring etter alle kunstens regler, svømming, bobling, og jeg hadde slappet av i saunaen og snakket med masse hyggelige folk. Det var vinter og bikkjekaldt ute, og jeg hadde satt meg godt tilrette hjemme i sofa med Pus, Pepsi Max, masse lys, film og fjernkontroller. Og Facebook. Lykkelig og uvitende tenkte jeg at dette kunne jeg jo dele med omverdenen. Sannelig! Dette måtte da være en staselig statusoppdatering på en ellers hustrig vinterkveld?

«Har hatt en deilig hyrdestund på Bislett Bad!». Skrev jeg.

Iløpet av minutter smalt det inn med likes, kommentarer, sms`er og oppringninger. De var av typen «Så fint at du vil dele dette med oss, Silje!», «Var dere mange, også..?» og «Har du krøpet over?». Jeg skjønte ingenting! Hva var det som var så ekstraordinært med å ha hatt en deilig hyrdestund på Bislett Bad, liksom..?

Det var behov for en oppklaring. Så jeg måtte ringe hjem. Mamma holdt på å le seg ihjel. Applaus i stua fra kaffegjester. Før hun hikstende tok til å forklare meg hva H-ordet betyr (en samtale vi burde hatt for ca 20 år siden?). Et par sekunder var jeg småbitter på pappas ureglementære ordbruk, men så kunne jeg jo ikke annet enn le, jeg heller. Om enn litt rød i fleisen. Og en slettet Facebook-oppdatering rikere.

Det hører med til historien at pappa ofte brukte ord i motsatt betydning også. Hyrdestund inkludert. For eksempel hvis noen lagde ukul stemning. Eller hvis noen var ufine eller urettferdige. Så i ettertid har H-ordet fått ny status hos meg! Ikke akkurat i Facebook-feltet, kanskje…  Men i pappas ånd, så bringer jeg ordsurr-syndromet videre. For hver gang jeg opplever noen som er ubehagelige, irriterende, uhøflige eller sårende, så takker jeg vedkommende for hyrdestunden. Inni meg selvsagt. Og da må jeg smile igjen. Så takk, Pappa!

Bilde

Litt om treningen min

Jeg elsker å trene styrke. Herlighet, det er verdens beste lykkepille! Jeg merker at jeg blir helt overivrig og nærmest bare stotrer fram meningsløse halvsetninger når jeg skal forklare. Jeg blir så sabla ivrig..!

 

Bilde

 

Årsaken er enkel. Jeg har trent meg opp fra å være sengeliggende til mye friskere. Styrketrening gjør mye med kroppen, men vel så mye med hodet. En dag uten trening for meg, er rett og slett en uforløst dag.

Styrketrening er bra for omtrent alt mulig! Bortsett fra det innlysende – at du blir sterkere og endrer kroppssammensetning – så finnes det så mange andre bra greier ved det. Du får mentale baller du ikke ante du var i besittelse av. Du får mestringsfølelse. Du setter i gang masse positive reaksjoner. Du blir venn med smerter på en helt annen måte. Du frigjør masse energi. Du får økt overskudd. Du får bedre selvtillit. Du opplever velvære i egen kropp. Du forebygger og forbedrer helseplager. Du får økt hvileforbrenning (og kan dermed spise mer is!). Du sover bedre om natten. Fordøyelsen blir bedre. Dessuten ser du mye friskere og sunnere ut. Og viktigst av alt: Man MÅ smile! For man blir så glad!

Jeg trener i all hovedsak baseøvelser med bruk av manualer, hantler og vektstang. Jeg supplerer med noen øvelser i slynge, med kettlebells og med egen kroppsvekt. Baseøvelser er flerleddsøvelser hvor du involverer flere ledd og flere muskelgrupper enn i isolasjonsøvelser hvor du aktiverer en og en muskel/muskelgruppe. Fordi baseøvelser aktiverer og involverer flere ledd og muskelgrupper samtidig, blir treningen langt mer funksjonell enn ved isolasjonsøvelser eller øvelser i apparat. Den tunge belastningen gjør også at du får opp pulsen. Baseøvelser ligner i langt større grad kroppens naturlige bevegelsesmønstre som vi utfører i hverdagslivet, og øker derfor stabiliteten, mobiliteten, balansen og den motoriske kontrollen.

Eksempler på baseøvelser kan være:

* Markløft
* Knebøy
* Frontbøy
* Utfall
* Skulderpress
* Benkpress
* Pullups/chins
* Ulike ro-former (fremoverbøyd roing, stående roing, sittende roing)
* Armhevinger
* Dips

Et ekstra stort pluss ved baseøvelser er at de er effektive og tidsbesparende. Og det er gull når helsa er kranglete eller om man er utbrent. Jeg funker bedre med kortere og intensive økter, enn lengre og rolige. Jeg kan bli mer sliten og utbrent dersom jeg bruker for lang tid. Så jeg gir heller maks tyn den tiden jeg er på trening. Men dette må jeg kjenne på fra dag til dag. Noen dager er det full fres, andre dager tar jeg det mer med ro. Det aller viktigste for meg er at jeg får trent og aktivert muskulaturen så ofte som mulig. I perioder tilpasser jeg styrkeprogrammet etter helsa, og da trener jeg etter vedlikeholdsprinsippet. Mens i andre perioder tilpasser jeg programmet etter det delmålet jeg har satt meg. Som jo helst er økt muskelmasse 🙂 Hovedmålet mitt for treningen er uansett en bedre livskvalitet.

Jeg løfter etter utmattelsesprinsippet. Jeg kjører gjerne 3 serier av hver øvelse, med ca 8 reps i hver serie. 1-2 minutter pause mellom hver serie. Dette innebærer at jeg legger på så mye vekt at jeg akkurat klarer å utføre disse 3 seriene med 8 reps med riktig teknikk, før muskulaturen ikke orker mer. Jeg skal altså ikke greie å løfte en repetisjon til. Klarer jeg flere reps gjør jeg selvfølgelig dem, og så legger jeg på mer vekt neste gang. Noe som er hensikten – å enten øke vektmotstanden eller antall reps. For da utfordres muskelen til å utføre mer arbeid enn den egentlig er skapt for, og resultatet er at den vil vokse. Løfter du det samme i en lengre periode og ikke tyner muskelen maksimalt (dette finnes det ulike teknikker for – kommer tilbake til det), vil ikke muskelen vokse, men «bare» vedlikeholdes.

Siden jeg liker å trene ofte, splitter jeg treningsprogrammet i ulike dager for ulike kroppsdeler. På den måten unngår jeg overtrening. For like viktig som å provosere musklene, er det å gi dem tid til restitusjon slik at de kan vokse seg større. Jeg har også fleksibilitet i programmet mitt slik at jeg kan ta meg treningsfri de dagene det føles nødvendig (selv om jeg hater det!).

Det var en litt kort og enkel start om treningen min. Nå kjenner jeg at jeg bare MÅ komme meg på gymmet (som gutta kaller det!) 😉

 

Bilde