Skábma

IMG_5457

God torsdag!

I et par dager har en frosthvit hovedstad ligget badet i sol. Du verden så deilig! For det har vært en våt og mørk måned. Er det flere enn meg som pleier henge med nebbet og bli litt tung i sessen i mørketida? Da skal jeg gi deg et lite tips. Om det virkelig funker, kan jeg ikke svare på før til våren. Men jeg har trua!

Først en gladnyhet! For noen dager siden fikk jeg godkjent medisinen Constella av Helfo. Jeg er så glad! Nå kan jeg enkelt få resept av legen, og jeg får medisinen refundert etter vanlige regler. Det var en fin julegave, det! Det har vært rene straffespark-konkurransen mellom meg/sykehus og Helfo. 1 – 0 til oss!

Du kan lese mer om min erfaring med Constella her og her.

Du kan lese mer om saksbehandling hos Helfo her og her og her.

Jeg fikk et ekstra brev fra Helfo i samme slengen. Det gjelder en annen medisin som vi også har søkt om godkjenning på. Jeg prøvde den for halvannet år siden, og den hadde god effekt. Men store bivirkninger gjorde at den raskt måtte seponeres. Jeg vil gi den en ny sjanse for å se om den kan komplettere Constella noe. Nå kjenner jeg jo til reaksjonene fra sist, så dersom de inntreffer nå også, slutter jeg. Så har jeg iallefall prøvd en gang til. Søknad ble sendt til Helfo i oktober. Nå har jeg fått brev om en saksbehandlingstid på 12 uker.

IMG_5484

IMG_5485

Så over til mørketids-tipset mitt!

I fjor begynte jeg å føre en «hva er fint med denne måneden» – kalender. Jeg var syk, og sommeren fløy forbi. Likevel, når den ene måneden avløste den andre, innså jeg at det hadde vært ting å glede seg over likevel. Så jeg bestemte meg for å notere ned disse tingene. Sånn at dersom neste sommer også ble slik, kunne jeg finne trøst i den lista. En slags kriseløsning på mobilen.

I juni skrev jeg stikkord som: Sol. Shorts. Jordbærboden på hjørnet. Is. Glade mennesker. Liv i parken. Fuglekvitter. Ligge i skyggen på veranda og lese bok. Frysepunktkald (!) Pepsi Max. Toppmotiverte folk på trening.

Jeg noterte også hva jeg forhåpentligvis kunne glede meg til i neste års juni. Som en slags kompensasjon og gulrot. Jeg skrev: Bade. Sole meg. Norwegian Wood. Konserter. St Hans-feiring. Gå rundt vannet. Finne på ting sammen med andre.

Det viktgste var å notere ned de tingene som jeg fant personlig glede i, og som jeg visste at jeg kunne gjennomføre. Ting som jeg var glad for, selv om jeg var dårlig. Jeg skrev ikke «topptur» i februar. Dels fordi jeg ikke er noen fjellgeit (og iallefall ikke med planker under beina!), men også fordi det ikke er særlig forenlig med fysikken min. Poenget er at det skal være gjennomførbart og oppnåelig. Og at det er mine personlige gleder.

Denne månedslista mi fortsatte jeg med et helt år. Og nå som mørketida har meldt sin ankomst, er jeg veldig glad for det! Jeg har alltid reagert negativt på mørket og vinteren. Jeg blir deppa, energiløs, sover dårlig og trives ikke spesielt godt. Typisk mørketid-respons for mange. Dette gjør at jeg hver høst gruer meg til denne tiden. Det er en erfaringsbasert frykt som er naturlig. Det er bare det at erfaringsbasert frykt i denne sammenhengen er helt formålsløst. Og bortkastet tid og energi. Forventer man at det blir kjipt, ja så blir det jo det? Mørketiden kan jeg ikke gjøre noe med. Ikke hvordan kroppen og hjernen regerer på den heller. Men frykten – den kan jeg heldigvis prøve å komme til livs. Ved å kikke på lista over hva jeg følte oppriktig glede over i fjor, ser jeg at jeg kan ha mye fint i vente i mørketida allikevel.

So far – so good! Og jeg har ført opp et par ekstra punkter på tampen av denne novemberen:

Pepperkakekrydder i havregrøten.

Pus har glitter på snuten…

Ønsker alle ei riktig fin første advents-helg!

IMG_5482

Hils på en god venn av meg

 

Endelig kan jeg kalle meg moderne! Og dere skulle bare visst hvor trendy jeg er. Flere ganger om dagen, faktisk! Da tar jeg fram denne lekkerbiskenen ved navn Bjørn, og mesker meg helt uten blygsel!

Bilde

 

Jeg snakker selvfølgelig om grøt laget av havregryn. Denne tradisjonsrike, staute retten som har fått sin renessanse. Både i norske hjem, i matbutikker, på kiosker og til og med på kaffebarer. Med god grunn! For det første inneholder havregryn veldig mange sunne næringsstoffer som er gunstige for både fordøyelse og helse, for det andre er det kjapt å tilberede, og for det tredje så smaker det jo himmelsk!

Hva er det som gjør havregryn så genuint? Jo! I tillegg til at det er spekket med B1-vitaminer, E-vitaminer, magnesium, jern, sink og en rekke andre næringsstoffer, har det en gunstig fettsyresammensetning, og er proppet med en spesiell type kostfiber. Kostfiber er en type karbohydrater som ikke brytes ned i tarmen. Selv om kostfiber i seg selv ikke gir noen energi, påvirker det funksjonene i kroppen på forskjellige måter. Havre inneholder spesielt mye betaglukaner; et vannløselig type kostfiber som danner en slags gelè i mage/tarmkanalen. Denne gelèen har mange positive egenskaper. Av de norske kornslagene er det havre som inneholder mest av betaglukaner.

Gelèen fungerer som en barriere som gjør at opptak og nedbrytning av karbohydrater og næringsstoffer tar lenger tid. Med andre ord – ekstra genialt for diabetikere! For blodsukkerpåvirkningen blir mye mindre. Faktisk, så trenger jeg bare ca 1/3 så mye insulin ved et havregrøtmåltid som når jeg spiser et par egg med litt grønnsaker til (lavkarboish omelett uten brød). Dette til tross for at havre inneholder en del karbohydrater. De tas altså ikke opp på samme måte som andre sukkerarter.

Havregryn er toppscorer på lista over matvarer med høy metthetsverdi. Selv om man med gastroparese skal holde seg unna fiberrik mat og matvarer som holder seg lenge i magesekken, så er det noe spesielt med havre som gjør at iallefall jeg reagerer annerledes. Den dysfunksjonelle magen min oppfører seg bortimot eksemplarisk når jeg spiser havregrøt. Havre er uten gluten og tåles av mennesker med cøliaki. Grøtkonsistensen gjør den lettere å fordøye. Det velbalanserte næringsinnholdet gjør samtidig at man bevarer energien mye lengre enn med mye annen mat. Metthetsfølelsen varer lengre selv om magen ikke er full av stæsj.

De vannløselige betaglukanene har også en gunstig effekt på kolesterolnivået i blodet. Gelèen fanger nemlig opp gallesyre og transporterer den ut med avføringen uten at gallesyren blir tatt opp i tynntarmen. Når kroppen så må danne ny gallesyre (noe den gjør ved å omdanne kolesterol) blir innholdet av kolesterol i kroppen redusert. Spesielt det farlige LDL-kolesterolet. Noe som igjen gir en blodtrykkssenkende effekt. Studier har vist at 30-50 gram (1-1,5 dl) havregryn om dagen er tilstrekkelig for å oppnå denne effekten.

Havre har også tarmregulerende fordeler. Betaglukaner påvirker tarmens mikroflora og reduserer problemer med forstoppelse og diarè. Havren opparbeider og vedlikeholder en sunn bakterieflora i tarmen. Havren har en såkalt bulkeffekt, den gir rett og slett tarmen god trim. Ypperlig treningsmat i dobbelt forstand 🙂