Brukererfaring med legemiddelet Constella

Jeg har fått forespørsel om å skrive litt mer utfyllende om Constella. Legemiddelet er nytt på markedet, og det finnes begrenset med informasjon. Så her er erfaringene mine etter et halvt års bruk:

IMG_5794
Gjør oppmerksom på at dette kun er mine personlige erfaringer. De stemmer ikke alltid overens med boka. Jeg har sammensatte kroniske sykdommer, og kombinerer derfor mange legemidler. Sykdomsbildet mitt er komplisert og i stadig endring, så dette er altså ingen legemiddelfasit. 

Følg alltid legens anbefalinger når det gjelder bruk av medisiner.

Klikk her for å lese om Constella i Felleskatalogen.

Hva er Constella?

Constella er kapsler med 290 µg linaklotid. Dette virkestoffet brukes for å behandle symptomer på moderat til alvorlig irritabel tarmsyndrom (ofte kalt IBS). Hos meg hjelper Constella også på symptomer forårsaket av gastroparese og diabetes 1. Tømming av magesekk og tarm effektiviseres, og glukoseopptaket blir også noe lettere å styre.

Hvordan Constella virker:

Constella virker lokalt i tarmene og bidrar til mindre smerte og oppblåsthet, og forbedrer tarmfunksjonen. Virkestoffet fester seg til reseptoren som kalles guanylatcyclase C som finnes på overflaten i tarmceller. Dermed blokkeres opplevelsen av smerte, og væske kommer inn i tarmene slik at tarmarbeidet forbedres.

IMG_5798

IMG_5798

Bruk:

Min daglige dosering er 1 pille. I pakningsvedlegget står det at effekten er best når den tas sammen med mat. Jeg synes Constella virker best når jeg tar den på tom mage. Tom blir magen sjelden med gastroparese, men dog. Tar jeg den ved et måltid eller sent på dag, kan den miste effekt. Dette har mest sannsynlig med gastroparesen og bukspyttkjertelproblematikken min å gjøre. Virkningen inntrer som regel 1-2 timer etter inntak. Lengre tid kreves dersom jeg spiser samtidig.

I en ideell verden ville jeg helst tatt Constella til en fast tid hvert døgn, helst på morgenen. Fordøyelsen er sårbar og foretrekker en fast rytme. Det er fordelaktig å holde seg nært en do i timene etter inntak. Og nettopp derfor er det vanskelig å ta den til fast tidspunkt, siden dagsplanen varierer. Planlegging kreves! Det gilde er at do-rundetiden som regel komprimeres til en time eller tre.

Jeg opplever at Constella ikke begrenser livet på samme måte som mange andre medisiner gjør. Hvis jeg feks vet at jeg skal ut på noe på kvelden, tar jeg Constella tidligere på dagen, så er sjansen mindre for at jeg er Porsgrunn-avhengig utover kvelden. For å gjøre en kort oppsummering, så er medisinen sosialt hemmende og upraktisk noen timer etter inntak, men øker fleksibiliteten resten av døgnet.

Jeg synes også det er verdt å nevne at jeg har fått mye mindre øsofagitt-symptomer etter at jeg begynte med Constella. Spiserøret har vært betraktelig mindre betent og sårt. Om årsaken har sammenheng med Constella er ikke godt å si. Refluks-skadene har iallefall blitt mindre i denne tiden.

Klikk her og her for å lese mer om mine tidlige erfaringer med Constella

Kosthold:

Constella reduserer irritabel tarm og smerter. Jeg opplever at jeg kan tillate meg litt mer normal mat, om enn i begrensede mengder. Jeg må fortsatt holde meg til «trygg» IBS/gastroparesekost til de fleste måltidene, men kan noe lettere enn før gjøre unntak. For eksempel i sosiale settinger.

Som med andre fordøyelsesmedisiner, synes jeg det er lurt å ha et jevnt inntak av makronæringsstoffene. Det vil si at jeg holder meg til en ganske fast sammensetning av fett, karbohydrater og proteiner. Med et jevnt inntak (om enn lavt eller høyt i hver kategori) er det lettere å justere medisindoseringen. Spesielt funker jeg bedre med et jevnt daglig inntak av fiber og gluten, enn å totalt kutte det ut for å spise det bare av og til. Da blir det fort veldig rotete når jeg spiser det. Jevnt og lite fungerer best. Men dette går også i perioder.

På reise og i jula, hvor matinntaket har vært uplanleggbart (eller viljestyrken ikke strekker til) har jeg tatt 1 kapsel både morgen og kveld. Det var ikke i samråd med lege. Dette syntes for meg å fungere veldig fint. Men da måtte jeg kutte ut medisinen noen dager i etterkant slik at effekten skulle gjenopptas. Ergo: Jeg kan vha overmedisinering utsette fordøyelsesplagene mine noe, men får betale for det etterpå. Når jeg spurte legen om dette er ok å gjøre ved sjeldne anledninger, fikk jeg pekefinger. Det er altså noe som ikke er anbefalt å gjøre.

Etter en tid mister Constella virkningen hos meg. Da tar jeg noen pausedager, og så er effekten på plass igjen. Pausedagene er tunge. Magen krangler mer, jeg blir veldig oppblåst og full, og smertene tiltar. Jeg blir svært sliten disse dagene. Sover lite pga smerter og ubehag.

Bivirkninger: 

Bruk av Constella påvirker elektrolyttbalansen. Jeg blir ekstra tørst noen timer etter inntak. I tillegg til å drikke mye, er det lurt å spise noe salt. Jeg tar daglige tilskudd av magnesium og kalium, men dette er noe jeg har gjort i mange år før jeg begynte med Constella.
Ellers ingen bivirkninger annet enn det jeg ønsker: At magen jobber og gjør mindre vondt. For meg er ikke hyppig do-løping noen timer etter inntak noen bivirkning.

Pris: 

Constella er ikke godkjent for refusjon på blå resept. Og den er dyr: Pr januar 2015 koster 28 kapsler kr 590,00 mens 90 stk koster kr 1806,00. Etter at du har prøvd ut medisinen ei stund, kan du søke om individuell refusjon hos HELFO. Forbered deg på at dette tar lang tid og at du først vil få avslag. Søknaden må være ekstremt velbegrunnet.

Klikk her og her og her og her for å lese mer om saksbehandlingen hos Helfo i forbindelse med Constella

Håper dette var til hjelp for noen!

Ønsker alle ei riktig god helg!

Reklamer

Hils på en god venn av meg

 

Endelig kan jeg kalle meg moderne! Og dere skulle bare visst hvor trendy jeg er. Flere ganger om dagen, faktisk! Da tar jeg fram denne lekkerbiskenen ved navn Bjørn, og mesker meg helt uten blygsel!

Bilde

 

Jeg snakker selvfølgelig om grøt laget av havregryn. Denne tradisjonsrike, staute retten som har fått sin renessanse. Både i norske hjem, i matbutikker, på kiosker og til og med på kaffebarer. Med god grunn! For det første inneholder havregryn veldig mange sunne næringsstoffer som er gunstige for både fordøyelse og helse, for det andre er det kjapt å tilberede, og for det tredje så smaker det jo himmelsk!

Hva er det som gjør havregryn så genuint? Jo! I tillegg til at det er spekket med B1-vitaminer, E-vitaminer, magnesium, jern, sink og en rekke andre næringsstoffer, har det en gunstig fettsyresammensetning, og er proppet med en spesiell type kostfiber. Kostfiber er en type karbohydrater som ikke brytes ned i tarmen. Selv om kostfiber i seg selv ikke gir noen energi, påvirker det funksjonene i kroppen på forskjellige måter. Havre inneholder spesielt mye betaglukaner; et vannløselig type kostfiber som danner en slags gelè i mage/tarmkanalen. Denne gelèen har mange positive egenskaper. Av de norske kornslagene er det havre som inneholder mest av betaglukaner.

Gelèen fungerer som en barriere som gjør at opptak og nedbrytning av karbohydrater og næringsstoffer tar lenger tid. Med andre ord – ekstra genialt for diabetikere! For blodsukkerpåvirkningen blir mye mindre. Faktisk, så trenger jeg bare ca 1/3 så mye insulin ved et havregrøtmåltid som når jeg spiser et par egg med litt grønnsaker til (lavkarboish omelett uten brød). Dette til tross for at havre inneholder en del karbohydrater. De tas altså ikke opp på samme måte som andre sukkerarter.

Havregryn er toppscorer på lista over matvarer med høy metthetsverdi. Selv om man med gastroparese skal holde seg unna fiberrik mat og matvarer som holder seg lenge i magesekken, så er det noe spesielt med havre som gjør at iallefall jeg reagerer annerledes. Den dysfunksjonelle magen min oppfører seg bortimot eksemplarisk når jeg spiser havregrøt. Havre er uten gluten og tåles av mennesker med cøliaki. Grøtkonsistensen gjør den lettere å fordøye. Det velbalanserte næringsinnholdet gjør samtidig at man bevarer energien mye lengre enn med mye annen mat. Metthetsfølelsen varer lengre selv om magen ikke er full av stæsj.

De vannløselige betaglukanene har også en gunstig effekt på kolesterolnivået i blodet. Gelèen fanger nemlig opp gallesyre og transporterer den ut med avføringen uten at gallesyren blir tatt opp i tynntarmen. Når kroppen så må danne ny gallesyre (noe den gjør ved å omdanne kolesterol) blir innholdet av kolesterol i kroppen redusert. Spesielt det farlige LDL-kolesterolet. Noe som igjen gir en blodtrykkssenkende effekt. Studier har vist at 30-50 gram (1-1,5 dl) havregryn om dagen er tilstrekkelig for å oppnå denne effekten.

Havre har også tarmregulerende fordeler. Betaglukaner påvirker tarmens mikroflora og reduserer problemer med forstoppelse og diarè. Havren opparbeider og vedlikeholder en sunn bakterieflora i tarmen. Havren har en såkalt bulkeffekt, den gir rett og slett tarmen god trim. Ypperlig treningsmat i dobbelt forstand 🙂