Etter den søte kløe…

…synes jeg det burde klø enda søtere!

Og det gjør det jo forsåvidt. Men kanskje ikke på den foretrukne måten. For blodsukkeret mitt mesker seg fortsatt etter helgas utskeielser. Det samme kan ikke sies om den sure mageetasjen og dens uløste oppgaver. For etter noen uker med litt laber form – toppet av ei helg med festival – har jeg fått betale. Det kom jo ikke som noen overraskelse. En slik innsats skal vel kjennes for en multikroniker 🙂 Noe annet ville jo være et mirakel!

Så denne uka har vært både smertefull og energiløs. Gastroparesen og betennelsene viser ingen nåde etter at jeg har spist alt for mye av ting jeg ikke tåler så godt. Jeg vandrer rundt som selve reinkarnasjonen av Stormagepus! Det har blitt mye oppkast, kvalme og smerter. Spesielt om natten, for da er alt jeg har spist iløpet av dagen fortsatt i magesekken. Når jeg legger meg i horisontal stilling, kommer en del opp igjen. Noen ganger er jeg våken når det skjer, andre ganger ikke. Så min bedre, firbeinte halvdel – Småmagepus aka TIger – har holdt seg på trygg avstand fra løpetrasèen min mellom seng og badrom 😀

 

BildeBilde

 

Jeg prøver å lande blodsukkeret, men det er ekstra uforutsigbart, og det har nok mye med alkoholinntaket i helga å gjøre. Leveren vil alltid prioritere å forbrenne alkohol før noe annet, og denne ringvirkningen kan jeg merke i dagesvis. Jeg har en leversykdom (Glucogenose) som bla gjør at jeg lagrer for mye glukose der, og har derfor sein alkoholforbrenning. Både redusert leverfunksjon og gastroparese fører til forsinket næringsopptak og alkoholforbrenning. Men om man velger å se det på den positive måten – så kan det ha sine fordeler også 🙂 Festen varer lenge (!), og jeg blir stort sett ikke dårlig før ettermiddagen/kvelden etterpå. Praktisk noen ganger 🙂 Men da kommer også et vanvittig fall i blodsukkeret, som ofte fører til alt for lavt blodsukker i døgn nummer 2 eller 3.

 

IMG_3329bilde

 

Disse siste dagene har det gått mye i flytende og lettfordøyelig føde. Typ smoothies, moset frukt og bær, suppe, havregrøt med mye væske, cottage cheese, saftis, og en ny favoritt: Jordbær og kesam med lime! Sistnevnte er ganske ny på markedet, og smaker himmelsk til jordbær. Det funker helt sikkert like godt å bare skvise lime og ha i litt søtning i vanlig mager kesam – det skal jeg prøve når lime-boksen er tom 🙂

 

Bilde

 

Medisiner har det blitt mye av. Når jeg vet at jeg skal skeie ut, tar jeg en del ekstra medisiner på forhånd for å lette arbeidet i magen og for dermed å bli mindre sliten. Jeg tar mer kvalmestillende, syrenøytraliserende, tarmregulerende, betennelsesdempende og smertestillende enn vanlig både før og mens det pågår. I ettertid må jeg alltid redusere på disse medisinene, fordi det ikke er gunstig å ta for mye av dem. De hjelper meg til å kunne være så frisk og rask som mulig mens moroa pågår, men etterpå kommer jo trøkken. Det er kjekt å kunne utsette symptomene på den totale belasningen. Noen ganger funker det, andre ganger ikke.

Denne uka begynte jeg på ny kur med Ery-Max. Ery-Max er en antibiotika, men noen av oss med gastroparese bruker den fordi den har noen gunstige bivirkninger. Folk flest får økt tarm-aktivitet av den, spesielt dersom den tas utenom mat, og denne bivirkningen kan vi med sein magetømming benytte oss av. Ery-Max tas noen ganger iløpet av dagen, utenom måltid, for altså å skape økt tarmmotorikk. Men den mister effekt etter et par-tre ukers tid, og da må man ta en pause før man går i gang igjen etter nok et par uker. Kan ikke si at det funker all verdens, men i nøden spiste fanden som kjent fluer 🙂

 

Bilde

 

Det er ellers litt kjør med leger og behandlinger, som det ofte er før fellesferien. For da er det naturligvis mindre kapasitet som følge av ferieavløsning. Så den siste tiden har mest gått med til slikt, samt å hvile. Sover lite og dårlig pga oppkast, og føler meg rimelig utslitt. Men – positivt! – jeg har mannet meg opp til et par veeeldig rolige treningsøkter denne uka! Og der fikk jeg høre noen kloke ord:

 

«Det er mange gode minner ved en svak karakter!»

Denne visdommen skal rammes inn og henges opp. Det får meg til å glise bredt – selv om jeg noen ganger må betale en dyr pris for moroa!

 

 

Reklame

PWO ved utmattelse og sykdom

Bruken av lovlige, prestasjonsøkende midler – eller PWO (pre-workout) – er stor. Også for den vanlige mosjonist. Da jeg begynte å trene meg opp igjen etter lang tids sykdom, var jeg nysgjerrig på om dette kunne være noe for meg. Årsaken til at jeg ramlet bort i dette, var at jeg har for lave verdier av blant annet kreatin. Lave verdier av kreatin gjør at det er vanskelig å bygge og ivareta muskulatur, og hadde hos meg medført stort muskelsvinn. Jeg ville så gjerne bli sterkere. Jeg trengte så sårt litt ekstra energi. Men jeg var skeptisk. Det er jeg til alt. Spesielt det som blir markedsført som «sinnsykt bra». Jeg funderte mye på om det var å jukse, det å ta slike tilskudd? Og med den helsa jeg har… Jeg spurte både fastlegen og nevrologen min om det kunne hjelpe å ta kreatintilskudd, og de kunne verken anbefale det eller fraråde det. Og sånn kom jeg over PWO. Så hva er det?

PWO er et kosttilskudd man tar før trening for å øke prestasjonsevnen. Det finnes utallige varianter, med ulike sammensetninger, smaker og priskategorier. Noen er syntetisert mest for kondisjonstrening, andre mer for styrketrening. Ofte inneholder produktene en kombinasjon av stimulerende substanser (feks koffein og citrullin malat) og restitusjonsfremmende aminosyrer/proteiner (feks kreatin, bcaa og beta-alanin). Noen produkter inneholder i tillegg vitaminer. PWO skal øke blodsirkulasjonen, kroppstemperaturen, gi hardere pump i muskulaturen, bedre kroppens evne til å svare på treningen, øke energien og gi bedre mentalt fokus.

Effekten av slike midler er individuell, og kan påvirke både fysikk og psyke. Alt avhenger av hvilke ingredienser du responderer på og hvilken dose du tar. Vær oppmerksom på at Norge har strengere krav til godkjenning av slike midler enn feks Sverige.

Jeg har vært kronisk utmattet i mange år, og det var nok det som gjorde meg mest skeptisk. For å trigge sentralnervesystemet blir det advart mot, med god grunn. Ofte skyldes utmattelse en kollaps i nettopp nervesystem og immunforsvar, og å irritere det enda mer er neppe lurt. Men etter nøysommelig gransking, utspørring og utallige slitne treningstimer gikk jeg til innkjøp av min første boks.

Jeg hadde med hell brukt koffeinpiller i ny og ne istedenfor kaffe som jeg ikke tåler pga kroniske sår og betennelser i magen, og kjente dermed til effekten koffein har. Jeg visste at jeg responderte positivt på det. Men jeg valgte likevel å starte forsiktig. Jeg tok bare 1/3 av anbefalt dose, ristet det ut i vann som bruksanvisningen tilsa, og drakk. Det smakte ikke akkurat naturlig. Litt kvalmt, egentlig. Faktisk helt for jævlig kunstig. Hva i all verden hadde jeg kjøpt?

Effekten kom ganske raskt. Jeg ble mer våken. Kjente meg litt mer som «meg» fra friske, yngre tider. Men ikke noe mer enn det. Jeg dro på trening, og fikk ei fin økt. Hadde restenergi da jeg var ferdig, noe som var vanvittig deilig.

 

BildeBilde

 

Jeg prøvde meg forsiktig fram med både dosering, produktmerker og hyppighet. Man skal ikke ta dette hver dag, og man skal ha pauseuke innimellom slik at man ikke øker toleransegrensen. Med litt større dose merker jeg økt energi, bedre flyt i treningen, økt mentalt fokus, og litt prikking i huden som følge av økt blodsirkulasjon. Med vanlig anbefalt dose opplever jeg nærmest et energikick, men det velger jeg å styre unna. Jeg vil ikke trigge kroppen for mye. Så jeg holder meg til 50 – 75 % av anbefalt dose.

PWO-produsentene reklamerer med «maks pump» i muskulaturen. Det har jeg ikke merket noe til. Det kan sikkert være fordi jeg tar liten dose. Eller at jeg har for lite muskler til å få noen pump i..? Den lille pumpen jeg får, får jeg uavhengig av om jeg tar PWO eller ikke.

Produktene inneholder ofte smakstilsetninger og kunstige søtningsmidler som kan være uheldig for de med sart mage. Jeg har merket at jeg kan få mer syrerefluks av noen produkter (spesielt de med syrlig smak), men det går stort sett fint. Kan være verdt å nevne at jeg ikke bruker så mye vann til pulveret som det egentlig skal være. Jeg synes nemlig det smaker helt pyton, så av praktiske årsaker reduserer jeg vannmengden sånn at jeg bare shoter hele greia. Litt mer konsentrert vare, med andre ord 🙂 Jeg merker også bedre effekt av det dersom jeg ikke har spist på ei stund, enn om jeg tar det rett etter et måltid. Ellers merker jeg ingenting i forhold til gastroparese, betennelse, fordøyelse og smerter.

Blodsukkermessig ser jeg at selv om produktet markedsføres som «uten sukker» eller «påvirker ikke blodsukkeret», er ikke det helt tilfelle. Mitt blodsukker stiger alltid mye under styrketrening, av naturlige årsaker. For når man trener styrke, fraktes sukker fra glukoselagrene til blodet. Jo hardere man trener, jo mer glukose slippes fri fra lagrene for å omsettes som energi. Når jeg tar PWO, trener jeg gjerne tøffere, og da stiger selvfølgelig blodsukkeret deretter. Noen av søtningsmidlene gir dessuten blodsukkerstigning selv om de ikke består av vanlig sukker.

Av bivirkninger kan jeg nevne at jeg aldri tar dette senere enn minst 5 timer før leggetid, rett og slett fordi det gjør at jeg ikke får sove. Noen opplever å «kræsje» ei stund etter å ha inntatt PWO, men det har jeg nesten ikke merket noe til. Å kræsje betyr at energien plutselig forsvinner, du nærmest går i kjelleren, du blir søkksliten og uvel. Mer sliten enn du var i utgangspunktet. Når jeg har opplevd dette, tror jeg ikke det skyldes kosttilskuddet i seg selv, men heller at jeg har tynt meg selv på trening. Men det er klart, man gir jo ekstra (er jo derfor man tar slikt i utgangspunktet!) og da er det naturlig at man blir sliten etterpå. Jeg tar ikke PWO når jeg kjenner at jeg er «utmattelses»-sliten eller dårlig. Jeg tar det kun når jeg er «vanlig» sliten, og trenger et ekstra spark i ræva. På godt nordnorsk.

Men så til hovedpoenget: PWO og utmattelse/ME. Hvordan funker dette? Jeg skal ikke reklamere på noe vis for å ta slike kosttilskudd, og jeg har heller ikke til hensikt å komme med noen produktanbefalinger da jeg tror hver og en må prøve seg fram selv. Både iHerb, Proteinfabrikken, helsekostkjeder, Gymgrossisten og andre sportskjeder selger PWO fra ulike produsenter. Men jeg synes dette er viktig å skrive om. Min erfaring er at PWO ikke «klusser til» nervesystem, immunforsvar eller kropp på noen måte. Derimot får jeg styrke og mentalt fokus av det, som har hjulpet meg i kampen om å komme meg på beina igjen. Jeg har ingen vitenskaplig forklaring på hvorfor det funker for meg, til tross for at utmattelse og fysisk sykdom er kontraindikasjoner. Utmattelse og ME er en samlesekk av tilstander med antakelig mange ulike årsaker, og derfor vil jeg understreke hvor viktig det er å prøve seg forsiktig fram dersom man har utmattelse og ikke har prøvd dette før.

Typiske ingredienser:

Koffein: Koffein er et sentralstimulerende stoff som finnes i bla kaffe, te, cola og kakaobønner. Koffein er effektivt å innta før trening da det kan bidra med økt energinivå og mentalt fokus.

Kreatin: Er en nitrogenholdig organisk syre som finnes naturlig i cellene og bidrar til å levere energi til alle celler i kroppen, først og fremst muskler, ved å øke dannelsen av adenosintrifosfat (ATP). Veldig enkelt forklart: ATP er et molekyl som brukes til å motta og overlevere energi. Tenk på ATP som et batteri. Når batteriet er tomt, må det lades før det kan brukes igjen. Det er her kreatin har sin oppgave: Å lade det tomme batteriet (ADP) til ATP. Denne prosessen foregår kontinuerlig. Kreatin får vi hovedsaklig fra kjøtt i kosten, men tilskudd har vist gode resultater ved bla nevromuskulære sykdommer og hyppig treningsfrekvens. Kreatin har mange positive egenskaper, men i denne sammenheng er den viktigste at du restituerer deg raskere mellom øvelsene på trening og mellom treningsøktene.

BCAA: Er en gruppe forgreinede aminosyrer (leucine, isoleucine og valin) som stimulerer proteinsyntesen (muskeloppbyggingen) i cellene. Tilskudd av BCAA har vist seg å kunne øke utholdenheten under trening, og samtidig bidra til redusert muskelstølhet etterpå. BCAA motvirker den nedbrytende effekten i etterkant av styrketrening, noe som er positivt når man ønsker å bli sterkere.

Beta-alanin: Er en ikke-essensiell aminosyre som finnes naturlig i kroppen. Den virker enkelt forklart som en buffer, fordi den danner karnosin i muskulaturen. Karnosin hindrer at pH i cellene blir for sur når man danner melkesyre under høyintensiv trening. Dette kan i sin tur forhindre utmattelse og gjøre restitusjonstiden kortere.

Citrulline malat: Øker nitrogenoksid-nivåene i kroppen. Nitrogenoksid regulerer mange viktige funksjoner, spesielt i muskulaturen hvor det påvirker glukoseopptak, fettforbrenning og blodsirkulasjon. Økte verdier av nitrogenoksid kan også redusere stølhet og øke muskulær utholdenhet.

 

 

Going nuts

Peanøtter i sin naturlige form er stappfulle av sunne fettstoffer, vitaminer og mineraler. Og smaker jo så godt! Men mange ønsker pga fordøyelse eller diett å utelate disse smågullene. For deg som har gastroparese eller andre fordøyelsessykdommer, eller som ønsker å redusere kalori/fett-inntak, finnes det en finfin løsning: Fettredusert peanøttmel!

Protein Plus Peanut Flour feks, er laget av kun peanøtter som er ristet, fettredusert og finmalt. Produktet inneholder verken gluten, tilsetningsstoffer eller salt. Men fortsatt er et godt innhold av E-vitamin, vitamin B9 (folat), vitamin B3 (niacin), magnesium, sink og fiber ivaretatt. Og ikke minst den aromatiske smaken! Fordi melet inneholder bare 12 % fett, er det naturlige proteininnholdet svært høyt, og egner seg derfor supert i et trenings- eller godthumør-kosthold. Det gjeveste er at det er mer lettfordøyelig fordi fettinnholdet er lavere. Perfecto!

Som alt annet av nøtter bør jeg ikke sende ned veldig mye i slengen pga gastroparese, men i små doser funker fettreduserte alternativer bra.

Melet kan brukes til så mangt. Bla til å jevne sauser, i bakst (kaker, desserter, pannekaker, kjeks, topping, fyll, glasurer mm), til panering av kjøtt og fisk, i wok, i dip, og ikke minst til å lage peanøttsmør!

Bilde
Hjemmelaget peanøttsmør!

 

Oppskrift på sunt og sukkerfritt peanøttsmør:

30 gr Protein Plus peanut flour
3 ss vann (eller til ønsket konsistens)
Salt etter smak
Søtning etter smak (feks Sukrin Gold, sukrinmelis, Natreen, Stevia – det du måtte ha for hånden)

Ønsker du en fetere konsistens, kan du erstatte noe av vannet med ønsket fettkilde. Det er kjempegodt å tilsette noen knuste nøtter for å få litt crunch.
Bare å røre sammen hele greia. Kan fint oppbevares i kjøleskap noen dager, hvor mange døgn vet jeg ikke for det har aldri vært noe tema her hos meg 🙂

 

Bilde
Digg på fruktsalat 🙂

 

Bilde
Og på Cottage Cheese selvfølgelig!

 

Som jeg har skrevet her, er næringsinnholdet oppgitt litt annerledes siden Roasted Peanut Flour er produsert utenfor EU. Derfor har jeg regnet ut næringsinnholdet for 100 gram, og samtidig tatt med næringsinnholdet for vanlige peanøtter. Så er det enklere å sammenligne energisammensetningen. Som du kan se i tabellen, inneholder det fettreduserte peanøttmelet langt færre kalorier, og har mye større proteininnhold enn vanlige peanøtter. Karbohydratinnholdet er noe høyere, og det kommer av at melet inneholder mindre fett.

 

  Protein Plus peanut flour pr 30 g (porsjon) Protein Plus peanut flour pr 100 g Vanlige peanøtter 100 g
Kalorier

110

367

594

Protein

16

53,5

25,8

Fett

4

13,5

49,2

Total karbohydrat

8

   
Fiber (trekkes fra total karbohydrat)

4

   
Netto karbohydrat

4

13,5

7,6

 

Protein Plus Peanut Flour kan kjøpes på iHerb i 2 ulike størrelser, liten og stor.

iHerb har også PB2, en annen, mindre og litt dyrere variant av fettredusert peanøttmel. Smaker omtrent likt som det fra Protein Plus. Kan være greit å kjøpe en liten først, dersom du ikke har prøvd dette før.

Jeg mener å ha sett at også Funksjonell Mat selger sitt eget fettreduserte peanøttmel, så du trenger ikke nødvendigvis bestille det fra iHerb.

 

 

En 17. mai-elskers overlevelsesguide

Jeg elsker 17. mai! Selv om mang en feiring har blitt noe redusert på grunn av dårlig helse, så akter jeg ikke å la det få bli en tradisjon. Banna bein! Derfor er jeg stadig på jakt etter løsninger som gjør at denne gilde festdagen kan bli så fin som mulig. Her er noen tips – og sitter dere med flere blir jeg kjempeglad om dere deler i kommentarfeltet!

 

Bilde
Min første 17. mai på egne føtter!

 

∗ Prøv å være uthvilt. Det er jo ikke enkleste sak i verden til en 17. mai. Mange er aktive i lag og foreninger, er småbarns- eller russeforeldre, har hatt vårdugnad eller sjau i båt/hytte/hage— det er mye som skjer på denne tiden. Desto viktigere er det å prøve å lade batteriene før den store dagen. For er kroppen utslitt og full av stresshormoner, tåler vi ikke utskeielser så godt. Jeg merker det veldig godt på mage og fordøyelse dersom det er (for) mye som skjer.

∗ Mange tar en kopp kaffe for å skru opp energien iløpet av dagen. Magen min tåler ikke kaffe så godt, så da tar jeg heller en koffeinpille. Det funker – og jeg er spart for smerter og ekstra magesår.

∗ 17. mai = is! Et godt alternativ for deg som ikke tåler melk, fløte, egg eller sukker så godt, er slush og saftis. Cola-slush er favoritten her til gards! Ypperlig for deg med gastroparese også, fordi det er så lettfordøyelig. Den kjølende effekten er faktisk også nyttig dersom man har vondt. 

∗ Skal du forsyne deg fra tapas- eller koldtbord? Erstatt tungtfordøyelig kjøtt og fisk med kylling, kalkun, marinert eller godt mørnet kjøtt. Farsemat er mer lettfordøyelig enn rent kjøtt.

∗ Styr unna røykt, tørket, speket, veldig fet og veldig salt mat.

∗ Et fint alternativ til brødmat er potetlomper og speltlomper fra Buer (fås kjøpt i vanlig dagligvarehandel). Disse tåler iallefall jeg mye bedre. Et pluss er også at de inneholder mer proteiner og mindre karbohydrater enn tradisjonelle lomper. De nye potetlompene smaker som de gjorde på kjøkkenet til mormor i Sogn og Fjordane. Nesten.

∗ Dersom du tar medisiner som påvirker fordøyelsessystemet, sørg for å «time» dem på best mulig måte slik at dagen blir så bra som mulig. Ha også med deg et lite ekstralager av fordøyelsesregulerende midler, syrenøytraliserende, kvalmestillende, betennelseshemmende og smertestillende hvis du bruker det. 17. mai er jo rene etegildet, og kan dermed være en prøvelse for oss med sarte mager 🙂

∗ Unngå hold in-plagg rundt magen. Eller begrens det til deler av dagen. Et unntak er dersom du har nytte av å stabilisere organene.

∗ Skal du i selskap er det ingen skam å spørre på forhånd hva som skal serveres. Antakelig vil vertsskapet synes det er befriende at du spør. Kanskje kan deler av maten serveres atskilt, så kan du unngå det du ikke tåler? Tilby deg å ta med egne alternativer dersom menyen blir helt mismatch.

∗ Får du gjester som må ta spesielle forhåndsregler i kostveien? Ikke vær redd for å spørre gjesten om hva han/hun tåler. Det vil bli godt mottatt – tro meg! Informer gjerne på forhånd hva du har tenkt å servere, så kan gjesten selv ta med alternative produkter/retter. Vi har gjerne skapene fulle av ting vi bruker i matlaging, men dette er ikke nødvendigvis produkter man finner i alle andres kjøkken. Vær tilpasningsdyktige så går alt helt fint!

∗ Husk: Kun DU kan vite hva du tåler. Ingen andre. Følg magefølelsen og dine egne erfaringer, diagnose eller ei.

∗ Styr unna det du vet du tåler dårlig. Har du allergi styrer du unna helt. Er du intolerant, er det vanlig å tåle litt av det meste, men bare LITT og IKKE FOR OFTE. Jeg kan ta`n ut og smake på noe av det jeg har lyst på på en god dag, men erstatter ofte deler av måltidet med noe jeg vet funker bra. I dårligere perioder styrer jeg mer unna. Sikkert veldig forvirrende for andre – og tro meg: Det er det for meg også. Men det er bare sånn det er. 

∗ Det kan være lurt å unngå for mye grønnsaker da det inneholder mye tungtfordøyelig fiber. Kokt kan være bedre enn rå. Jeg opplever også at mørkegrønne bladgrønnsaker (grønnkål og spinat feks) er huffehuff. Lyse og lettere varianter (feks isberg og crispisalat) er bedre.

∗ Stekt/ristet brød er bedre enn ferskt dersom du tåler brød dårlig, fordi gjæren er ødelagt.

∗ Skalldyr er lettfordøyelig, men kan skape ekstra mye syre i magesekken.

∗ Skal du nyte alkohol, kan det være fordelaktig å bytte ut den røde med rosè- eller halvtørr hvitvin. Unngå for tunge, for sure og for søte viner. Selv om musserende kan være veldig fristende på en slik dag, kan det gi mer syrerefluks enn viner uten bobler.

 

Håper noe av dette kunne være til hjelp! Ønsker alle ei flott feiring! 

 

Bilde

 

 

Tyrosin. Good shit.

 

For en tid tilbake ble alt veldig mørkt. Rullegardina var dratt ned. Det hender seg, når man er syk og har store smerter over lengre perioder. Det krever sin mann! Jeg var så utmattet at jeg ikke hadde overskudd til noe. Det eneste jeg prioriterte – og klamret meg fast til  – var styrketrening. Jeg brukte alt jeg hadde av vilje og krefter til det. Men så nådde jeg et punkt der jeg trengte noe mer. For livet skal jo være mer enn trening?

 

Bilde

På tradisjonelt vis ble jeg satt på antidepressiva. De skulle løfte meg opp til mentalt bakkeplan igjen, og de skulle gi den utilfredsstillende smertebehandlingen et lite dytt i riktig retning. Skeptisk? Åja…

Jeg reagerer nemlig ikke på slike medikamenter slik de er ment. Jeg blir om mulig enda mer tom, jeg føler meg humørflat og isolert, og mister engasjementet og evnen til å ta fatt. Jeg vet at mange har god virkning av antidepressiva, og godt er det! Men jeg synes det er verdt å skrive litt nyansert om det fordi det kanskje finnes flere enn meg som ikke følger boka.

Antidepressiva virker primært ved at de øker tilbudet av serotonin, noradrenalin og/eller dopamin i nervesystemet. Dette er såkalte signalstoffer eller transmittorsubstanser som øker aktiviteten i deler av hjernen og kroppen. De fungerer som kroppens «eget rusmiddel», og sørger for at vi holder oss glade, våkne, føler velvære og at vi kan takle stress under ekstreme forhold.

Antidepressive legemidler tilfører ikke nytt serotonin, noradrenalin eller dopamin, men stimulerer kun kroppens egen utskillelse av disse. Antidepressiva gis ofte i forbindelse med depresjon og angst, men også ved langvarig smerte der tradisjonelle smertestillende preparater ikke gir adekvat effekt. Doseringen er individuell, og effekt oppnås først etter flere ukers behandling.

Fordi jeg reagerer så utradisjonelt på antidepressiva, har jeg lett med lykt og lupe etter alternativer som kan påvirke utskillelsen av disse signalstoffene. Det jeg fort fant ut, men som ingen lege fortalte meg, er at flere aminosyrer påvirker signalstoff-tilgjengeligheten. Jeg gjorde meg noen tanker rundt at ved mangel på aminosyrer mangler man byggesteinene for at signalstoffene i det hele tatt skal kunne syntetiseres. Ergo vil ikke antidepressiva ha effekt.

Aminosyremangel kan forekomme hos mennesker med svekket enzymproduksjon, utilstrekkelig næringsopptak, mage- og tarmproblemer, kronisk sykdom, langvarig stress, utmattelse, rekonvalesens etter sykdom eller operasjon, hos premature barn og hos eldre mennesker.

Mangeltilstander gjør at jeg får tilskudd av vitaminer og mineraler, samt stoffskiftemedisiner. Med det i bakhodet, syntes jeg dette var interessant. Aminosyren tyrosin pekte seg ut som en fellesnevner her. Kunne det være så «enkelt» som at jeg manglet nettopp tyrosin?

Før jeg stupte inn i helsekostforretningen, forhørte jeg meg selvfølgelig med legene. Jeg ville ikke gjøre noe som kunne skade. Antidepressivaen var seponert uansett, den var ikke akutell for meg å stå på iallefall. Heller engasjert dritthverdag enn flat og dau..!

Så jeg tok min første kapsel med L-Tyrosin. Og før det var gått et par timer merket jeg små, positive forandringer. Jeg vet man skal være forsiktig med å uttale seg om slikt, og jeg kjenner til placeboeffekten. Så ta det for det det er – personlig opplevelse. Men jeg følte meg raskt mer våken, hjernetåka lettet litengrann, jeg ble rett og slett litt lettere til sinns. Smertene forsvant ikke på noen måte, og stoffskiftemedisiner må jeg jo fortsatt ta, men tiltakslysten og motet kom sakte men sikkert tilbake. Det er vel ingen vidunderpille. Eller jo, kanskje jeg synes den er det. I kombinasjon med trening, som også påvirker dopaminnivået på flere positive måter.

 

 

Bilde

 

Her er dokumenterte fakta om dopamin og tyrosin:

Dopamin har mange viktige oppgaver; som å stimulere hjerte og oksygenopptak, holde stoffskiftet og kroppen i gang med tilstrekkelig energi, og å påvirke vårt følelsesliv slik at vi føler glede. Det gir en opplevelse av pigghet, fokus, motivasjon, tilfredshet og trivsel.

Er stressnivået høyt, som feks ved langvarig sykdom eller depresjon, vil dopaminnivået falle.

Dopamin er syntetisert i nervevev og i binyrer fra aminosyren tyrosin. Denne aminosyren er ikke bare forløperen til dopamin, men også til stresshormonene adrenalin og noradrenalin. Disse to hormonene blir frigjort ved stress. Jo større belastning og jo høyere nivå av stresshormoner, desto mer faller dopamin-nivåene.

I tillegg til dopamin og stresshormoner, er aminosyren tyrosin også nødvendig for å danne skjoldbruskkjertelhormoner og er dermed viktig for stoffskiftet. Som igjen er «batteriet» vårt.

Matvarer som inneholder aminosyren tyrosin er lurt å implementere i den daglige kosten. Høyest på humørmatlista scorer cottage cheese (1500 mg i en kopp!), avocado, mandler, kylling, kalkun og banan. Har du nedsatt opptak av næringsstoffer og/eller høy produksjon av stresshormoner kan tyrosin-tilskudd være tingen å prøve (personlig anm: Her synes jeg det er litt morsomt å tilføye at jeg i flere år har hatt et avhengighetsforhold til nettopp cottage cheese og bananer! Lenge før jeg visste dette. Tilfeldig..?)

Det er ikke kjente skadevirkninger ved å bruke tyrosin som kosttilskudd. Kroppen bryter ned eventuelt overskudd. Du blir heller ikke avhengig av kosttilskuddet på noe vis.

Også for friske mennesker med lettere plager eller for de som ønsker et optimalt utbytte av trening, kan tilskudd av enkelte aminosyrer være et godt alternativ. Spesielt tyrosin.