Status-rapport

I can fly high, I can go low
Today I got a million. Tomorrow, I don’t know

This is our call, we rise and we fall
Dancin’ in the moonlight, don’t we have it all?

Lost Frequencies

IMG_1175

Riktig god torsdag!

Måneden som har gått etter at jeg fikk fjernet magesekken, har vært både rar og fin. Jeg er på kurs oppover, selv om det lugger litt innimellom. Jeg er selvsagt ikke i superform, alt er relativt her i verden. Men oppover går det! Det mystiske ved det hele, er at det går raskere med kroppen enn med hodet. Hjernen henger ikke alltid helt med. Det er som om jeg ikke riktig har fordøyd alt jeg har vært gjennom.

Best merkes framgangen på hvordan kroppen håndterer mat. Magesmertene og kvalmen er kraftig redusert, og denne trenden er jeg nå tryggere på. Jeg merker også at energien tiltar. Ujevnt foreløpig, men dog! Jeg er i gang med styrketreninga igjen. Det er tungt, men godt!

 

IMG_1146

 

Dumpinga har avtatt noe den siste uka. Dumping er en rekke ubehagelige symptomer (smerter, kvalme, svimmelhet, feber, blodsukkerendringer mm) som skyldes at magesekken slipper gjennom alt for mye innhold til tarmen på kort tid. Dette er vanlig ved gastrektomi. De første ukene måtte jeg legge meg etter hvert måltid, nå går dette bedre.

Jeg har vært på kontroll hos hovedkirurgen. Vi er særdeles fornøyde begge to 🙂 Alt har gått så mye bedre enn vi håpet på. Så da jeg spurte om jeg kunne ta noen dager utenlands, sa han: «Det er det smarteste du kan gjøre! Kom deg ut i verden. Opplev og se! Så lenge du tar dine forhåndsregler er ingenting bedre enn at du kommer deg tilbake til livet igjen». Så det gjorde jeg.

 

IMG_1121
Jeg og mamma på tur! 

 

Et annet viktig råd jeg fikk fra ham, var at jeg ikke må være redd for å prøve meg på ting. Smak, drikk, gjør. Og funker det dårlig, så prøv på nytt etter en stund. Fordøyesessystemet kan trenge opptil 1 år før det lærer seg den nye innretningen, og «feiling» betyr ikke at man skal unngå for evig og alltid. Så jeg prøver meg med mat, medisiner og aktivitet, og vil ikke avskrive noe som helst selv om det ikke alltid funker like bra.

Det er mye å finne ut av, men du verden så spennende tider 🙂 Det gildeste er at magen responderer mye raskere nå enn før. Ganske umiddelbart kjenner jeg nå hva som funker eller ei. Før gjorde det vondt hele tiden, og det kunne gå dagesvis før jeg fikk en spesifikk reaksjon. Da var det vanskelig å sette fingeren nøyaktig på hva den reagerte på.

 

IMG_1120

 

Jeg har mange ganger skrevet eller fortalt om hendelser som opprører meg, ting som ikke virker som de skal i helsevesenet, og om kampen min for å få hjelp. Enda mer viktig er det da for meg å fortelle når ting er positive! Så her kommer den største «TUSEN TAKK» til teamet ved Ullevål Universitetssykehus. Jeg er så imponert over hva de har gjort, at de tok sjansen tross stor risiko, at de hørte på meg. Jeg møtte medmennesker istedenfor byråkrati. Det ble et usedvanlig godt oppløp når ting endelig løsnet. Selv om jeg var redd før operasjonen, følte jeg meg trygg likevel. Jeg hadde de aller beste folkene rundt meg. Beslutningene som ble tatt, var tuftet på både tverrfaglig tunge og medmenneskelige overveielser.

For disse legene er det sikkert hverdagslig at pasienter sier tusen takk og slikt… Men jeg skulle ønske de kunne forstå hvor uendelig takknemlig jeg er for å få livet i gave på ny.

Ønsker alle riktig god helg!

 

IMG_1182
Endelig er Pus hjemme! Over 3 mnd siden sist. Glede i heimen 🙂 
Reklamer

Markløft

 

 

Bilde

Markløft er sammen med knebøy og benkpress en av de tre styrkeløftøvelsene, og blir av mange regnet som den ultimate fullkroppsøvelsen. Markløft er trolig den styrkeøvelsen som har størst overføringsverdi til dagliglivet. Er du mye stillesittende eller har lut/dårlig holdning – noe vi med magesmerter veldig ofte har – er markløft en super øvelse å satse på. Utfører du øvelsen riktig, kan den også forebygge rygg- og kneplager. Vinn-vinn!

Få andre øvelser er i stand til å bygge muskelmasse og styrke på samme måte som markløft. Fordelene med å ha markløft med i styrkeprogrammet ditt er flere:

 

♥ Øvelsen er multifunksjonell. Utførelse av markløft krever et velfungerende samspill mellom mange muskelgrupper. Du trener ikke bare muskler, men også funksjonell bevegelse.

♥ Markløft krever god grepsstyrke, sterk rygg, stor kraft i hofte og lår, samt mobilitet nok til å utføre øvelsen med hensiktsmessig teknikk.

♥ Alle de store muskelgruppene er enten involvert direkte i løftet, eller er med på å stabilisere kroppen underveis.

♥ Personer som trener markløft har en naturlig høyere produksjon av veksthormon og testosteron. Disse hormonene er nødvendige for optimal økning i styrke og muskelvekst. Du vil dermed oppleve en merkbar effekt på hele kroppen – og også bedre effekt av isolasjonsøvelser etterpå – dersom du gjør denne øvelsen.

♥ Markløft styrker skjelettet. På samme måte som musklene vokser av tung belastning, vokser også benmassen. Fordi markløft er en av de styrkeøvelsene du kan bruke aller mest vektbelastning i, er øvelsen ideell for å forebygge benskjørhet.

♥ I markløft styrkes spesielt baksiden av hele kroppen. Dette gir deg bedre holdning. Spesielt for deg som sitter mye stille eller har mye vondt i magen er dette super trening! Dårlig holdning skyldes ofte for stram og kort muskulatur på forside i forhold til bakside. Markløft gir en bedre balanse her.

♦ Siden markløft utvikler spesielt muskulatur i både rumpe, hamstrings (bakside lår), forside lår, korsrygg, øvre rygg, skulderregion og kjerne vil dette kunne virke skadeforebyggende da økt styrke i disse musklene spiller stor rolle for bla annet kne-, rygg- og skulderhelse.

♥ Markløft utvikler også en sterk og effektiv grepsmuskulatur. Underarmene og hendene dine vil utvikle seg, noe du fort vil merke positive effekter av i hverdagen.

♥ Oksygenopptaket vil være høyt ved markløfttrening, fordi du bruker hele kroppen. Dette øker fettforbrenningen ikke bare mens du trener, men gjennom hele dagen.

♥ I tillegg føler man seg veldig tøff etter endt økt! :

 

Utførelse:

1. Stå med stangen plassert over midtre del av foten – omtrent skulderbreddes avstand. Prøv deg litt fram med ulik fotbredde da det vil være individuelt hvilken fotstilling som passer deg best. Jo bredere du står, jo mer innside lår vil det ta.

2. Trekk pusten dypt inn – skap buktrykk og ikke pust under løftet.

3. Bøy i knærne slik at leggene berører stangen.

4. Bøy i hoftene med strak rygg til du klarer å gripe stangen med strake armer på utsiden av hver legg.

5. Grip stangen så hardt du klarer. Bruk helst overhåndsgrep.

6. Skyv brystet opp og trekk skulderbladene ned og bak.

7. Tenk at du skal presse hoftene opp – hold fortsatt spennet i ryggen. Tenk at du løfter gjennom hoftene og at armene og ryggen fungerer som en kraftoverfører der kraftutviklingen hovedsakelig skjer i hoftene.

8. Hold blikket rett fram, omtrent 5- 10 meter foran deg. Ikke se til siden under løftet.

9. Hold albuene strake og start løftet.

10. Stangen skal holdes så nært kroppen som mulig – vertikal løftebane.

11. Løftet fullføres i hoften ved å stramme setemuskulaturen maksimalt og presse hoftene frem til du står helt rett.

12. Start nedoverføringen med å bøye i hofte, deretter i knærne. Hold spennet i ryggen.

13. Tenk at du setter deg tilbake med kraften gjennom hælene mens stangen holdes helt inntil kroppen på vei ned.

Bilde

 

Varianter:

Det er primært to måter du kan velge å stå på – «vanlig» og «sumo». Ved sumo-markløft står du med en bredere beinstilling og med armene plassert mellom beina, mens ved tradisjonelt markløft står du smalere og med armene på utsiden av beina. Sumomarkløft gir høyere muskelaktivitet i forside, mens tradisjonelt markløft gir høyere muskelaktivitet i bakside. Strakmark (hvor du løfter uten å bøye knærne) er også et alternativ.

Istedenfor vektstang kan du benytte kettlebell eller noe annet tungt.

Dersom markløft er en ny øvelse for deg anbefales det å løfte i tradisjonell stil i starten for å lære det ordinære markløftet. Bruk tid på å lære inn riktig teknikk. Få gjerne hjelp av en kyndig person som kan se at du utfører løftet korrekt.

 

Tips:

Siden markløft er en tung og krevende øvelse, er det lurt å legge denne først i treningsøkta. Du har mer energi til å utføre øvelsen riktig. Resten av treningen får dessuten bedre effekt pga økt hormonrespons som følge av helkroppsøvelsen.

Grepet kan etter hvert bli en begrensende faktor. Bruk av løftestropper og hansker kan tillate bruk av tyngre vekter, men kan også gjøre at grepsstyrken ikke utvikler seg.

Start hver markløftøkt med overhåndsgrep da dette vil stimulere til økt grepsstyrke. Etter hvert som grepet blir en begrensende faktor for antall kilo man kan løfte, vil alternert grep være et alternativ. Dette vil gi deg et sterkere grep da du får støtte på hver side av stanga.
Pronert/overhånds-grep: Grip vektstanga med håndflatene pekende fra deg (nedover)
Supinert/underhåndsgrep: Grip vektstanga med håndflatende pekende mot deg (oppover)
Alternert grep: Supinert grep på den ene hånden og pronert grep på den andre. Bytt grep på høre og venstre hånd mellom hver serie.

Å gjøre markløft i barfotsko eller på bare sokkelesten medfører at du kommer nærmere underlaget. Dette vil gjøre at du presser gjennom hælen i større grad, noe som også bidrar til økt aktivering av setemuskulaturen. Du får samtidig bedre kontakt med underlaget og aktiverer stabilitetsmuskulaturen i foten.

Belte vil kunne hjelpe deg til å løfte tyngre på en trygg måte ved å gi noe støtte til kjernemuskulaturen. Bruk det dersom du føler det hjelper deg, men ikke før de tyngre øktene.