Kategori: Uncategorized

Test av ny dings: Kontinuerlig blodsukkermåler

Forrige uke startet jeg med enda en ny dings. Denne gang en kontinuerlig blodsukkermåler, som jeg skal gå med i 3 uker. Jeg har lånt den på diabetes-poliklinikken ved Aker Universitetssykehus. Den monitorerer glukosenivået i blodet mitt hele døgnet, via en sensor som er festet til magen. Fra sensoren går det en nål ned i underhudsvevet, og hvert 5. minutt oppdateres blodsukkerverdien. Blodsukkermåleren er trådløs, og kan feks bæres i lomma, i veska eller på bukselinningen. Eller der man måtte finne det mest praktisk 🙂 Dersom dette funker for meg, kan jeg søke om å få en slik permanent.

 

Bilde

Sensor festet til magen, med nål ned i underhudsvevet. Nålen må skiftes hver 6. dag.

Bilde

Guradian REAL-Time blodsukkermåler fra Medtronic

Formålet er å få bedre kontroll over blodsukkeret, uten å måtte måle det ved å stikke i fingeren hele tiden. Jeg har pga et komplekst og sammensatt sykdomsbilde et svært ustabilt blodsukker, så her øynet jeg en sjanse for å kunne forstå det og overvåke det bedre. Spesielt medfører gastroparese, med forsinket magesekktømming og næringsopptak, at blodsukkeret mitt lever sitt eget liv. TIl vanlig kan jeg gjøre alt mellom 10 – 20 blodsukkermålinger i døgnet.

I følge produsenten Medtronic (samme produsent som pacemakeren min) er Guardian REAL-Time ideell hvis du:

∗ Behøver mer informasjon om lave og høye blodsukkerverdier
∗ Ikke oppdager hypoglykemi (lavt blodsukker/føling)
∗ VIl ha bedre kontroll
∗ Har svangerskapsdiabetes
∗ Har diabetes og er gravid
∗ Har høy HbA1c (høyt langtidsblodukker, altså dårlig regulert diabetes)

Jeg bor alene, og synes spesielt natta er utfordrende. Siden blodsukkeret mitt svinger heftig – og uten mål og mening – setter jeg ofte vekkerklokka på ringing på natta slik at jeg kan måle. Heldigvis er jeg så heldig å (som regel) våkne dersom blodsukkeret blir for lavt, men det er aldri noen garanti for det. Så det er kjekt og trygt med en dings som varsler (en alarm det er umulig å ikke våkne av..!) dersom blodsukkeret blir for lavt eller for høyt. Jeg har selv stilt inn apparatet på de verdiene jeg ønsker varsling for. Det varsles også dersom blodsukkeret synker eller øker for raskt. Så kan jeg regulere med mat eller insulin før konsekvensene blir for store.

Alt skulle ligge til rette for at dette er en gjev dings i min diabetikerhverdag. Men jeg opplever den som noe herk, og lurer på at jeg synes hyppig stikking i fingeren tross alt er bedre. For det første, så synes jeg teknologien er noe gammeldags. Jeg er vant til dingser som iPhone og Mac, og denne blodsukkermåleren virker som om den skulle være fra steinalderen! Mye trykking og tungvint brukersnitt. Alt for små bokstaver gjør det nærmest umulig å lese displayet dersom jeg ikke står i sterkt lys (tror produsenten glemte at diabetikere ofte ser dårlig?).

 

Bilde

Min bærekraftige løsning! 🙂

 

Sensoren på magen er svært sensitiv. Går jeg noen meter unna den trådløse måleren blir signalet raskt for svakt. I tillegg er det himla upraktisk å gå rundt med den hele tiden. Den er ganske stor, iallefall under trening og på varme, lettkledde sommerdager. Klypa på den, som skal kunne festes i bukselinning eller bh for eksempel, er også lite funksjonell. I tillegg synes jeg alarmer for et eller annet går hele tiden. Er det jeg som har mørkelilla teknologisk aura, har Aker Universitetssykehus glemt å fornye apparaturen, eller er dette rett og slett et for dårlig produkt? Jeg skal gi den de ukene det tar å bli bedre kjent, kanskje finner jeg ut at den var smart likevel. Det er selvfølgelig kjekt å hele tiden kunne se hva blodsukkeret er, og i hvilken retning det beveger seg i, men foreløpig er vi ikke veldig gode venner, jeg og den.

Les mer om Freestyle Navigator II kontinuerlig blodsukkermåler her.

 

Fotoshoot med KK

I forbindelse med en reportasje i bladet KK har jeg i vår fått coaching av Christine Otterstad. I løpet av prosessen har jeg i flere runder blitt fulgt opp og intervjuet av journalist Gry Thune. Og i dag var det klart for fotoshoot!

Må innrømme at jeg var litt nervøs på forhånd, profesjonell bildeknipsing er jo ikke akkurat hverdagskost for meg 🙂 Vi startet dagen nede i redaksjonen, hvor jeg hadde en lang og god prat med Gry. Hun har jeg møtt flere ganger, og gleder meg like mye hver gang! Hun mestrer det å være journalist og et fintfølende medmenneske på en nydelig måte.

 

Bilde

 

KK`s journalist Gry Thune og stylist/makeup-artist Mari Wang Haugersveen

 

Så kom damen med tryllestaven: Mari Wang Haugersveen. Du verden så kjekt å bli sminket og fikset på håret! Med sitt behagelige vesen gikk tiden så alt for fort. For jeg skulle jo benytte anledningen og (snik)be om tips og råd om både hud, sminke og hårstyling. Men det glemte jeg jo helt av 🙂 For det var så interessant å snakke med henne om andre ting!

 

Bilde

 

 

Fotoseansen forgikk på Villa Paradisio på Grunerløkka. Der fikk jeg møte Christine Otterstad igjen, veldig kjekt! Etter at coachingen var over tidligere i vår, har jeg merket at jeg gjerne skulle hatt henne i lomma. Skulle hatt henne med meg overalt. For motivasjon og indre retningssans er ferskvare. Jeg nærmest fløy av inspirasjon da hun coachet meg. Etterhvert som tiden har gått, og hverdagen melder seg med sine stadig nye utfordringer, har jeg kjent på at jeg mer enn gjerne skulle fortsatt hos henne. For hun lokker fram så mye livsgnist! Og kampånd på den riktige måten. Det bor mye visdom i henne.

 

Bilde

Coach Christine Otterstad og stylist/makeup-artist Mari Wang Haugersveen

 

Bildene ble tatt av fotograf Astrid Waller. Makan til dame! Verdens peneste øyenbryn og pannelugg – akkurat sånn som jeg alltid har ønsket meg 🙂 Hun pratet som en foss, og fikk meg til å glemme helt av å være nervøs. Jeg gleder meg masse til å se bildene!

 

Bilde

Fotograf Astrid Waller in action! 

 

For en bukett av flotte medmennesker, som er så dyktige og brenner for det de driver med. Veldig inspirerende! Det fineste av alt er at det er så lett å snakke med dem om hverdagsutfordringer som vi alle står overfor. Tusen takk for kjempefin dag 🙂

(Reportasjen kommer på trykk i KK til høsten)

 

3 ting

I den siste tiden har en farsott av «3 hverdagsgleder» herjet på Facebook. Folk utfordrer hverandre til å skrive 3 ting i statusfeltet sitt som de er takknemlige for, i et visst antall dager. Jeg synes det er fint at slikt kan få plass. For vi har så uendelig mye å være glade for!

Men fra tid til annen, så opplever de fleste av oss at tiden kan være tung. Tyngre enn den burde. Selv om vi prøver å ta oss sammen, så funker det liksom ikke. Og noen ganger kan det nesten virke provoserende å skulle finne 3 ting å være glade for. Når man egentlig bare er tom eller trist.

 

Silje Kristin Antonsen02

«Du er modigere enn du vet, sterkere enn du tror og klokere enn du forstår!» — Ole Brumm

Jeg har en teknikk jeg pleier bruke, som jeg synes er fin og som jeg gjerne vil dele med dere. Når hverdagen er utfordrende, så kan det gå ut over selvfølelsen etter en tid. Vi forstår ikke hvorfor ting er som de er, hvorfor alt føles tomt og motløst, og vi gir gjerne oss selv mental juling for at vi ikke greier ta tak. Det heter jo at vi selv er ansvarlig for vår egen hverdag. Og alt burde jo ligge til rette for at vi skulle ha det bra?

Øvelsen er veldig enkel, og på noe vis lik Facebook-utfordringen. Men i tillegg til å tenke på 3 ting som du er takknemlig for, så skal du finne 3 egenskaper ved deg selv som du har brukt denne dagen. Du skal også begrunne hvorfor du brukte denne egenskapen til tross for at du har det sånn som du har det. Da vekter egenskapen nemlig mye tyngre.

 

Feks:

∗ Jeg har vist vennlighet i dag. Jeg smilte og sa hei til en jeg ikke kjenner. Selv om jeg føler meg ensom.

∗ Jeg har vist nysgjerrighet i dag. Jeg googlet noe som jeg har lurt på en god stund. Selv om jeg er tafatt og motløs.

∗ Jeg har vært snill med meg selv i dag. Jeg gjorde meg ekstra flid, og pyntet med grønnsaker til maten min. Selv om jeg er trist og lei meg.

Som du ser, så krever selv de minste ting (som vi gjerne ikke tenker over at vi gjør) at vi bruker noen av egenskapene våre. Hvert et våkent minutt, så bruker du deg selv til noe. Men hvor ofte gir vi oss selv ros? Ved å bruke denne teknikken, blir du automatisk mer bevisst på de fine og positive sidene ved deg selv. Som mest sannsynlig alle setter pris på, men som vi er så alt for lite flinke til å si til den det gjelder.

Når du begynner med denne øvelsen, kan det virke litt rart, og kanskje er det vanskelig. Men jeg lover at det raskt går sport i det. Start foreksempel på sengekanten om kvelden. Etterhvert kanskje også ved lunsjtider. Eller på hjemreise fra jobb og barnehage. Det gjør noe med selvfølelsen – vi trenger alle en klapp på skuldra. Spesielt når ting ikke føles så greit som de gjerne skulle være. Det er veldig smart å ha en liten bok å notere det i – eller på telefonen din. Den er veldig bra førstehjelp når du trenger noe ekstra å støtte deg til. Den blir en liten hemmelig, personlig mentaltrener! Og den er din, for bare deg.

Jeg pleier også gjøre dette når jeg har vært på trening, og ikke egentlig er fornøyd med det jeg har greid. Istedenfor å sette meg ned å være skuffet over innsatsen min, gjør jeg øvelsen. Da leter jeg etter 3 egenskaper ved meg selv jeg har brukt i forbindelse med treningsøkta. Ofte noterer jeg det ned i treningsdagboken. Det er veldig motiverende å se tilbake på!

 

Feks:

Jeg har vist pågangsmot i dag. Jeg gikk på trening. Selv om jeg var sliten og ikke fikk gjort det jeg skulle.

Jeg har tatt fram livsgnisten min i dag. Jeg evnet å glede meg over lyden av en låt på trening. Selv om humøret var på bånn.

Jeg tok hensyn til meg selv i dag. Jeg valgte å gå istedenfor å løpe. Selv om jeg vet at løping sto på planen, så valgte jeg å lytte til kroppen.

IMG_2879

 

Start me up!

Bilde

 

Himmelen! Jeg har prøvd himmelen! Og for en opplevelse! Mandag overvar jeg en historisk begivenhet. Iallefall for meg og de ca 25 000 andre som var tilstede i et fullsatt Telenor Arena. Vi var nemlig på premierekonserten til The Rolling Stones` «14 on Fire»-turne! Alle hadde vi 2 mnd tidligere vunnet den 13 minutters nervepirrende kampen om å få tak i billetter, alle var vi søkksvette av sommervarme og ekstatiske av forventninger. Sammen rusa vi oss himmelhøye på rock`n roll av den mest herlige, skeive og skranglete sorten. Jeg har aldri sett så mange blide fjes og røde, geipende tunger på et og samme sted før 🙂

 

Bilde

 

Men hva ER det med disse 4 mennene? Med kropper som pokker ta ikke følger en eneste naturlov?!? Med tanke på det livet de har levd, alle de usunne valgene, alt de har utsatt helsa si for… At det spinner liv i disse folka er for meg et stort mysterium. Hva er hemmeligheten?

 

Bilde

 

Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke hadde kunnet gå på konserten uten helseinnsatsen min. Forrige gang Stones var i Oslo, for eksempel, var jeg sengeliggende og hadde ikke tjangs til å delta. Og da tenkte jeg jo – som alle andre fans – at «dette var siste gangen». Så feil kunne man ta! For et mer sprudlende og vitalt fyrverkeri enn Mick Jagger mandag tror jeg aldri jeg har sett. Og denne gangen fikk jeg være med på moroa! Full av takknemlighet for hva jeg har fått til. At jeg har blitt sterk og frisk nok til å kunne delta på noe slikt. Det er en stor følelse.

 

Bilde

 

Dog er det litt gambling fra min side. For noen ganger trosser jeg alle forhåndsreglene mine, som jeg til vanlig flittig følger for å holde meg friskest mulig. Denne konserten var intet unntak. Jeg hadde vært småurven ei lita stund, og var nervøs for hvordan konsertdagen skulle bli. Jeg var sliten og hadde vondt, og all logikk tilsa at en slik konsert ikke akkurat ville være et helsefremmende tiltak. Men som alltid, når jeg hører på Stones, våkner rebellen i meg (de er fast inventar på trenings-spillelista mi – ikke uten grunn!). Så jeg dytta kjeften og veska full av medisiner, dro på meg Stones-t-skjorta, skrudde opp volumknappen, sendte ned en god del aldeles nydelig rosèvin – og lot det stå til.

Og hva skjedde? Jo – jeg fikk en helt fantastisk kveld! Er fortsatt «dau» i skrivende stund, men det gjør ingenting. Det var så verdt det. For dette er en slik opplevelse jeg kan leve veldig lenge på. Den gir en lykkerus som jeg trenger i hverdagen.

Kanskje nøkkelen er å gi litt slipp. Å gå «all in» i noe man liker. Noe som vekker begeistring, engasjement og glede. Bare la seg rive med. Uten tanke for morgendagen. Ikke for å romantisere en usunn livsstil altså… Men det er vel ikke til å legge skjul på at vi aldri har vært mer helsebevisste enn nå. Vi trener, vi spiser ekstremsunt og vi er opptatt av mental helse – samtidig som statistikken over utbrenthet, stress og depresjoner aldri har vært høyere. Er det sånn at vi forsaker så mye i vår higen etter helse og sunnhet, at vi lever oss syke?

Kanskje nettopp det er hemmeligheten deres. At de gir faen. Kanskje vi har noe å lære av Mick, Keith, Ron og Charlie. Ikke livsstilen, selvfølgelig. Men av og til tror jeg en fritur med rebelsk attitude er akkurat det vi trenger 😉

 

Bilde

 

Bilde

 

Goblet squats

 

Bilde

 

 

Goblet squat er et godt og trygt alternativ til knebøy og frontbøy. Kne- og frontbøyteknikken kan nemlig være vanskelig å få til dersom du er nybegynner, har problemer med knær/rygg, dersom du har veldig stram hamstringsmuskulatur (bakside lår) eller dersom beina dine rett og slett er for lange. Gjør man disse øvelsene feil, er risikoen for skader stor. Og resultatene du ønsker deg kan utebli. 

Goblet squat utføres slik:

Hold en hantel eller en kettlebell foran og inntil brystet med begge hendene. Albuene skal ligge inntil overkroppens sider.

Stå med beina i ca hoftebreddes avstand eller litt bredere. Tåspissen skal peke framover og litt utover. Prøv deg fram da dette er litt individuelt. Hovedpoenget er at du skal stå slik at du klarer å sette deg så langt ned som mulig med nøytral rygg og rett bryst.

Sett deg ned på huk mellom hælene, samtidig som du holder overkroppen i oppreist posisjon og ryggen så stabil og nøytral som mulig. Knærne skal presses litt utover. Skulderbladene skal trekkes bakover og ned.

Albuene skal helst føres mellom knærne i det du setter deg ned, eller så nær midten av kroppen som mulig.

Ha tyngdepunktet på hælene. Tenk stabilitet.

Stram sete og lår alt du kan, og press deg opp igjen til startposisjon. Hold hele tiden ryggen stabil, og brystet opp og fram. Blikket skal være festet rett framover.

 

 Bilde

 

I denne øvelsen trener du alle benmuskler, hofte, setemuskler, ryggstrekkere/brystrygg og kjernemuskler. Alt avhengig av hvor tung hantel du bruker, får du også trent armer og skuldre. Du forbedrer hoftemobiliteten, og trener samtidig bevegelighet, stabilitet, balanse og koordinasjon av muskler og ledd effektivt.

Øvelsen er ypperlig til flere formål:

Den er super oppvarming fordi du aktiverer alle store muskelgrupper. Bruk da en litt lavere vekt på manualen som tillater 8 – 15 reps pr sett.

Ypperlig på dager der du skal trene overkropp, fordi du aktiverer musklene i lår og sete. Dermed blir det lettere å isolere musklene i overkroppen i overkroppsøvelsene.

Benytter du tung nok vekt, er dette en fullgod helkropps/base-øvelse. Kjør da tung vektmotstand og 4-8 repetisjoner.

Veldig fin erstatning for knebøy og frontbøy dersom du ikke behersker teknikken eller av fysiske årsaker ikke bør gjøre disse.

God øvelse for å lære inn bevegelsesbane, posisjonering og teknikkforbedring i knebøy og frontbøy.

Etterhvert som du blir sterkere i beina og setet, vil goblet squats ikke være tilfredsstillende erstatning for knebøy/frontbøy, da det er begrenset hvor tung vekt du kan holde i hendene. Da vil knebøy (stang med vektskiver bak nakken) eller frontbøy (stang med vektskiver foran halsen) være bedre alternativer. Jeg synes det er fint å alternere med goblet squats og frontbøy.