Peace&Love

En herlig sommerhelg i Oslo er over. Fylt av sol, varme, besøk av flotte kusinesøstervenninne Siri, nordnorsk humor, latter, en god dose fandenivoldskhet – og Norwegian Wood!

Det var deilig å ta ei frihelg. Fri fra nazi-blodsukkermåling, helsebekymringer, plikter og vanlig hverdagsliv. Vi benyttet disse solrike dagene til å kose oss med festival, shopping, soling og skravling. Vi spiste god mat, drakk masse vin, hørte fengende musikk og lo. Høyt!

 

BildeBilde

 

Jeg sitter igjen med samme følelsen som jeg pleide ha når jula var over da jeg var lita. Jeg hadde gledet meg og ventet spent så lenge. Når så hverdagen var over oss igjen, måtte jeg gråte litt fordi det var så vemodig at det hele var over. Samtidig var jeg full av motivasjon og gledet meg til å gå i gang igjen! Akkurat som nå. Full av ny giv og inspirasjon til hverdagen. Jeg har fått luftet og kalibrert masse tanker, jeg har fått input på trening og mestring, og jeg har ledd!

 

BildeBilde

 

Og jeg innser at de hverdagstiltakene jeg gjør i forbindelse med kost/helse/trening faktisk funker. For uten dem hadde jeg ikke greid en slik helg. Og etter slike herlige utskeielser gleder jeg meg faktisk litt til å komme tilbake til havregrøt og blodsukkermåling igjen 🙂 For jeg kjenner jo at kroppen har det bedre da. Samtidig som det er uendelig HERLIG å gi f— i blant. Det er verdt det. Jeg tror vi trenger det, alle sammen.

 

BildeBildeBilde

 

Bilde

Violet Road – kjempekult!

BildeBilde

 

Bilde

Kent – like kjempekult!

 

Mest av alt kjenner jeg på en dyp takknemlighet for at det finnes så fine mennesker som beriker og berører meg på hver sin unike måte.

 

BildeBilde

♥ Tusen takk for ei fantastisk og minnerik helg! ♥

 

PWO ved utmattelse og sykdom

Bruken av lovlige, prestasjonsøkende midler – eller PWO (pre-workout) – er stor. Også for den vanlige mosjonist. Da jeg begynte å trene meg opp igjen etter lang tids sykdom, var jeg nysgjerrig på om dette kunne være noe for meg. Årsaken til at jeg ramlet bort i dette, var at jeg har for lave verdier av blant annet kreatin. Lave verdier av kreatin gjør at det er vanskelig å bygge og ivareta muskulatur, og hadde hos meg medført stort muskelsvinn. Jeg ville så gjerne bli sterkere. Jeg trengte så sårt litt ekstra energi. Men jeg var skeptisk. Det er jeg til alt. Spesielt det som blir markedsført som «sinnsykt bra». Jeg funderte mye på om det var å jukse, det å ta slike tilskudd? Og med den helsa jeg har… Jeg spurte både fastlegen og nevrologen min om det kunne hjelpe å ta kreatintilskudd, og de kunne verken anbefale det eller fraråde det. Og sånn kom jeg over PWO. Så hva er det?

PWO er et kosttilskudd man tar før trening for å øke prestasjonsevnen. Det finnes utallige varianter, med ulike sammensetninger, smaker og priskategorier. Noen er syntetisert mest for kondisjonstrening, andre mer for styrketrening. Ofte inneholder produktene en kombinasjon av stimulerende substanser (feks koffein og citrullin malat) og restitusjonsfremmende aminosyrer/proteiner (feks kreatin, bcaa og beta-alanin). Noen produkter inneholder i tillegg vitaminer. PWO skal øke blodsirkulasjonen, kroppstemperaturen, gi hardere pump i muskulaturen, bedre kroppens evne til å svare på treningen, øke energien og gi bedre mentalt fokus.

Effekten av slike midler er individuell, og kan påvirke både fysikk og psyke. Alt avhenger av hvilke ingredienser du responderer på og hvilken dose du tar. Vær oppmerksom på at Norge har strengere krav til godkjenning av slike midler enn feks Sverige.

Jeg har vært kronisk utmattet i mange år, og det var nok det som gjorde meg mest skeptisk. For å trigge sentralnervesystemet blir det advart mot, med god grunn. Ofte skyldes utmattelse en kollaps i nettopp nervesystem og immunforsvar, og å irritere det enda mer er neppe lurt. Men etter nøysommelig gransking, utspørring og utallige slitne treningstimer gikk jeg til innkjøp av min første boks.

Jeg hadde med hell brukt koffeinpiller i ny og ne istedenfor kaffe som jeg ikke tåler pga kroniske sår og betennelser i magen, og kjente dermed til effekten koffein har. Jeg visste at jeg responderte positivt på det. Men jeg valgte likevel å starte forsiktig. Jeg tok bare 1/3 av anbefalt dose, ristet det ut i vann som bruksanvisningen tilsa, og drakk. Det smakte ikke akkurat naturlig. Litt kvalmt, egentlig. Faktisk helt for jævlig kunstig. Hva i all verden hadde jeg kjøpt?

Effekten kom ganske raskt. Jeg ble mer våken. Kjente meg litt mer som «meg» fra friske, yngre tider. Men ikke noe mer enn det. Jeg dro på trening, og fikk ei fin økt. Hadde restenergi da jeg var ferdig, noe som var vanvittig deilig.

 

BildeBilde

 

Jeg prøvde meg forsiktig fram med både dosering, produktmerker og hyppighet. Man skal ikke ta dette hver dag, og man skal ha pauseuke innimellom slik at man ikke øker toleransegrensen. Med litt større dose merker jeg økt energi, bedre flyt i treningen, økt mentalt fokus, og litt prikking i huden som følge av økt blodsirkulasjon. Med vanlig anbefalt dose opplever jeg nærmest et energikick, men det velger jeg å styre unna. Jeg vil ikke trigge kroppen for mye. Så jeg holder meg til 50 – 75 % av anbefalt dose.

PWO-produsentene reklamerer med «maks pump» i muskulaturen. Det har jeg ikke merket noe til. Det kan sikkert være fordi jeg tar liten dose. Eller at jeg har for lite muskler til å få noen pump i..? Den lille pumpen jeg får, får jeg uavhengig av om jeg tar PWO eller ikke.

Produktene inneholder ofte smakstilsetninger og kunstige søtningsmidler som kan være uheldig for de med sart mage. Jeg har merket at jeg kan få mer syrerefluks av noen produkter (spesielt de med syrlig smak), men det går stort sett fint. Kan være verdt å nevne at jeg ikke bruker så mye vann til pulveret som det egentlig skal være. Jeg synes nemlig det smaker helt pyton, så av praktiske årsaker reduserer jeg vannmengden sånn at jeg bare shoter hele greia. Litt mer konsentrert vare, med andre ord 🙂 Jeg merker også bedre effekt av det dersom jeg ikke har spist på ei stund, enn om jeg tar det rett etter et måltid. Ellers merker jeg ingenting i forhold til gastroparese, betennelse, fordøyelse og smerter.

Blodsukkermessig ser jeg at selv om produktet markedsføres som «uten sukker» eller «påvirker ikke blodsukkeret», er ikke det helt tilfelle. Mitt blodsukker stiger alltid mye under styrketrening, av naturlige årsaker. For når man trener styrke, fraktes sukker fra glukoselagrene til blodet. Jo hardere man trener, jo mer glukose slippes fri fra lagrene for å omsettes som energi. Når jeg tar PWO, trener jeg gjerne tøffere, og da stiger selvfølgelig blodsukkeret deretter. Noen av søtningsmidlene gir dessuten blodsukkerstigning selv om de ikke består av vanlig sukker.

Av bivirkninger kan jeg nevne at jeg aldri tar dette senere enn minst 5 timer før leggetid, rett og slett fordi det gjør at jeg ikke får sove. Noen opplever å «kræsje» ei stund etter å ha inntatt PWO, men det har jeg nesten ikke merket noe til. Å kræsje betyr at energien plutselig forsvinner, du nærmest går i kjelleren, du blir søkksliten og uvel. Mer sliten enn du var i utgangspunktet. Når jeg har opplevd dette, tror jeg ikke det skyldes kosttilskuddet i seg selv, men heller at jeg har tynt meg selv på trening. Men det er klart, man gir jo ekstra (er jo derfor man tar slikt i utgangspunktet!) og da er det naturlig at man blir sliten etterpå. Jeg tar ikke PWO når jeg kjenner at jeg er «utmattelses»-sliten eller dårlig. Jeg tar det kun når jeg er «vanlig» sliten, og trenger et ekstra spark i ræva. På godt nordnorsk.

Men så til hovedpoenget: PWO og utmattelse/ME. Hvordan funker dette? Jeg skal ikke reklamere på noe vis for å ta slike kosttilskudd, og jeg har heller ikke til hensikt å komme med noen produktanbefalinger da jeg tror hver og en må prøve seg fram selv. Både iHerb, Proteinfabrikken, helsekostkjeder, Gymgrossisten og andre sportskjeder selger PWO fra ulike produsenter. Men jeg synes dette er viktig å skrive om. Min erfaring er at PWO ikke «klusser til» nervesystem, immunforsvar eller kropp på noen måte. Derimot får jeg styrke og mentalt fokus av det, som har hjulpet meg i kampen om å komme meg på beina igjen. Jeg har ingen vitenskaplig forklaring på hvorfor det funker for meg, til tross for at utmattelse og fysisk sykdom er kontraindikasjoner. Utmattelse og ME er en samlesekk av tilstander med antakelig mange ulike årsaker, og derfor vil jeg understreke hvor viktig det er å prøve seg forsiktig fram dersom man har utmattelse og ikke har prøvd dette før.

Typiske ingredienser:

Koffein: Koffein er et sentralstimulerende stoff som finnes i bla kaffe, te, cola og kakaobønner. Koffein er effektivt å innta før trening da det kan bidra med økt energinivå og mentalt fokus.

Kreatin: Er en nitrogenholdig organisk syre som finnes naturlig i cellene og bidrar til å levere energi til alle celler i kroppen, først og fremst muskler, ved å øke dannelsen av adenosintrifosfat (ATP). Veldig enkelt forklart: ATP er et molekyl som brukes til å motta og overlevere energi. Tenk på ATP som et batteri. Når batteriet er tomt, må det lades før det kan brukes igjen. Det er her kreatin har sin oppgave: Å lade det tomme batteriet (ADP) til ATP. Denne prosessen foregår kontinuerlig. Kreatin får vi hovedsaklig fra kjøtt i kosten, men tilskudd har vist gode resultater ved bla nevromuskulære sykdommer og hyppig treningsfrekvens. Kreatin har mange positive egenskaper, men i denne sammenheng er den viktigste at du restituerer deg raskere mellom øvelsene på trening og mellom treningsøktene.

BCAA: Er en gruppe forgreinede aminosyrer (leucine, isoleucine og valin) som stimulerer proteinsyntesen (muskeloppbyggingen) i cellene. Tilskudd av BCAA har vist seg å kunne øke utholdenheten under trening, og samtidig bidra til redusert muskelstølhet etterpå. BCAA motvirker den nedbrytende effekten i etterkant av styrketrening, noe som er positivt når man ønsker å bli sterkere.

Beta-alanin: Er en ikke-essensiell aminosyre som finnes naturlig i kroppen. Den virker enkelt forklart som en buffer, fordi den danner karnosin i muskulaturen. Karnosin hindrer at pH i cellene blir for sur når man danner melkesyre under høyintensiv trening. Dette kan i sin tur forhindre utmattelse og gjøre restitusjonstiden kortere.

Citrulline malat: Øker nitrogenoksid-nivåene i kroppen. Nitrogenoksid regulerer mange viktige funksjoner, spesielt i muskulaturen hvor det påvirker glukoseopptak, fettforbrenning og blodsirkulasjon. Økte verdier av nitrogenoksid kan også redusere stølhet og øke muskulær utholdenhet.

 

 

Test av ny dings: Kontinuerlig blodsukkermåler

Forrige uke startet jeg med enda en ny dings. Denne gang en kontinuerlig blodsukkermåler, som jeg skal gå med i 3 uker. Jeg har lånt den på diabetes-poliklinikken ved Aker Universitetssykehus. Den monitorerer glukosenivået i blodet mitt hele døgnet, via en sensor som er festet til magen. Fra sensoren går det en nål ned i underhudsvevet, og hvert 5. minutt oppdateres blodsukkerverdien. Blodsukkermåleren er trådløs, og kan feks bæres i lomma, i veska eller på bukselinningen. Eller der man måtte finne det mest praktisk 🙂 Dersom dette funker for meg, kan jeg søke om å få en slik permanent.

 

Bilde

Sensor festet til magen, med nål ned i underhudsvevet. Nålen må skiftes hver 6. dag.

Bilde

Guradian REAL-Time blodsukkermåler fra Medtronic

Formålet er å få bedre kontroll over blodsukkeret, uten å måtte måle det ved å stikke i fingeren hele tiden. Jeg har pga et komplekst og sammensatt sykdomsbilde et svært ustabilt blodsukker, så her øynet jeg en sjanse for å kunne forstå det og overvåke det bedre. Spesielt medfører gastroparese, med forsinket magesekktømming og næringsopptak, at blodsukkeret mitt lever sitt eget liv. TIl vanlig kan jeg gjøre alt mellom 10 – 20 blodsukkermålinger i døgnet.

I følge produsenten Medtronic (samme produsent som pacemakeren min) er Guardian REAL-Time ideell hvis du:

∗ Behøver mer informasjon om lave og høye blodsukkerverdier
∗ Ikke oppdager hypoglykemi (lavt blodsukker/føling)
∗ VIl ha bedre kontroll
∗ Har svangerskapsdiabetes
∗ Har diabetes og er gravid
∗ Har høy HbA1c (høyt langtidsblodukker, altså dårlig regulert diabetes)

Jeg bor alene, og synes spesielt natta er utfordrende. Siden blodsukkeret mitt svinger heftig – og uten mål og mening – setter jeg ofte vekkerklokka på ringing på natta slik at jeg kan måle. Heldigvis er jeg så heldig å (som regel) våkne dersom blodsukkeret blir for lavt, men det er aldri noen garanti for det. Så det er kjekt og trygt med en dings som varsler (en alarm det er umulig å ikke våkne av..!) dersom blodsukkeret blir for lavt eller for høyt. Jeg har selv stilt inn apparatet på de verdiene jeg ønsker varsling for. Det varsles også dersom blodsukkeret synker eller øker for raskt. Så kan jeg regulere med mat eller insulin før konsekvensene blir for store.

Alt skulle ligge til rette for at dette er en gjev dings i min diabetikerhverdag. Men jeg opplever den som noe herk, og lurer på at jeg synes hyppig stikking i fingeren tross alt er bedre. For det første, så synes jeg teknologien er noe gammeldags. Jeg er vant til dingser som iPhone og Mac, og denne blodsukkermåleren virker som om den skulle være fra steinalderen! Mye trykking og tungvint brukersnitt. Alt for små bokstaver gjør det nærmest umulig å lese displayet dersom jeg ikke står i sterkt lys (tror produsenten glemte at diabetikere ofte ser dårlig?).

 

Bilde

Min bærekraftige løsning! 🙂

 

Sensoren på magen er svært sensitiv. Går jeg noen meter unna den trådløse måleren blir signalet raskt for svakt. I tillegg er det himla upraktisk å gå rundt med den hele tiden. Den er ganske stor, iallefall under trening og på varme, lettkledde sommerdager. Klypa på den, som skal kunne festes i bukselinning eller bh for eksempel, er også lite funksjonell. I tillegg synes jeg alarmer for et eller annet går hele tiden. Er det jeg som har mørkelilla teknologisk aura, har Aker Universitetssykehus glemt å fornye apparaturen, eller er dette rett og slett et for dårlig produkt? Jeg skal gi den de ukene det tar å bli bedre kjent, kanskje finner jeg ut at den var smart likevel. Det er selvfølgelig kjekt å hele tiden kunne se hva blodsukkeret er, og i hvilken retning det beveger seg i, men foreløpig er vi ikke veldig gode venner, jeg og den.

Les mer om Freestyle Navigator II kontinuerlig blodsukkermåler her.

 

Fotoshoot med KK

I forbindelse med en reportasje i bladet KK har jeg i vår fått coaching av Christine Otterstad. I løpet av prosessen har jeg i flere runder blitt fulgt opp og intervjuet av journalist Gry Thune. Og i dag var det klart for fotoshoot!

Må innrømme at jeg var litt nervøs på forhånd, profesjonell bildeknipsing er jo ikke akkurat hverdagskost for meg 🙂 Vi startet dagen nede i redaksjonen, hvor jeg hadde en lang og god prat med Gry. Hun har jeg møtt flere ganger, og gleder meg like mye hver gang! Hun mestrer det å være journalist og et fintfølende medmenneske på en nydelig måte.

 

Bilde

 

KK`s journalist Gry Thune og stylist/makeup-artist Mari Wang Haugersveen

 

Så kom damen med tryllestaven: Mari Wang Haugersveen. Du verden så kjekt å bli sminket og fikset på håret! Med sitt behagelige vesen gikk tiden så alt for fort. For jeg skulle jo benytte anledningen og (snik)be om tips og råd om både hud, sminke og hårstyling. Men det glemte jeg jo helt av 🙂 For det var så interessant å snakke med henne om andre ting!

 

Bilde

 

 

Fotoseansen forgikk på Villa Paradisio på Grunerløkka. Der fikk jeg møte Christine Otterstad igjen, veldig kjekt! Etter at coachingen var over tidligere i vår, har jeg merket at jeg gjerne skulle hatt henne i lomma. Skulle hatt henne med meg overalt. For motivasjon og indre retningssans er ferskvare. Jeg nærmest fløy av inspirasjon da hun coachet meg. Etterhvert som tiden har gått, og hverdagen melder seg med sine stadig nye utfordringer, har jeg kjent på at jeg mer enn gjerne skulle fortsatt hos henne. For hun lokker fram så mye livsgnist! Og kampånd på den riktige måten. Det bor mye visdom i henne.

 

Bilde

Coach Christine Otterstad og stylist/makeup-artist Mari Wang Haugersveen

 

Bildene ble tatt av fotograf Astrid Waller. Makan til dame! Verdens peneste øyenbryn og pannelugg – akkurat sånn som jeg alltid har ønsket meg 🙂 Hun pratet som en foss, og fikk meg til å glemme helt av å være nervøs. Jeg gleder meg masse til å se bildene!

 

Bilde

Fotograf Astrid Waller in action! 

 

For en bukett av flotte medmennesker, som er så dyktige og brenner for det de driver med. Veldig inspirerende! Det fineste av alt er at det er så lett å snakke med dem om hverdagsutfordringer som vi alle står overfor. Tusen takk for kjempefin dag 🙂

(Reportasjen kommer på trykk i KK til høsten)

 

3 ting

I den siste tiden har en farsott av «3 hverdagsgleder» herjet på Facebook. Folk utfordrer hverandre til å skrive 3 ting i statusfeltet sitt som de er takknemlige for, i et visst antall dager. Jeg synes det er fint at slikt kan få plass. For vi har så uendelig mye å være glade for!

Men fra tid til annen, så opplever de fleste av oss at tiden kan være tung. Tyngre enn den burde. Selv om vi prøver å ta oss sammen, så funker det liksom ikke. Og noen ganger kan det nesten virke provoserende å skulle finne 3 ting å være glade for. Når man egentlig bare er tom eller trist.

 

Silje Kristin Antonsen02

«Du er modigere enn du vet, sterkere enn du tror og klokere enn du forstår!» — Ole Brumm

Jeg har en teknikk jeg pleier bruke, som jeg synes er fin og som jeg gjerne vil dele med dere. Når hverdagen er utfordrende, så kan det gå ut over selvfølelsen etter en tid. Vi forstår ikke hvorfor ting er som de er, hvorfor alt føles tomt og motløst, og vi gir gjerne oss selv mental juling for at vi ikke greier ta tak. Det heter jo at vi selv er ansvarlig for vår egen hverdag. Og alt burde jo ligge til rette for at vi skulle ha det bra?

Øvelsen er veldig enkel, og på noe vis lik Facebook-utfordringen. Men i tillegg til å tenke på 3 ting som du er takknemlig for, så skal du finne 3 egenskaper ved deg selv som du har brukt denne dagen. Du skal også begrunne hvorfor du brukte denne egenskapen til tross for at du har det sånn som du har det. Da vekter egenskapen nemlig mye tyngre.

 

Feks:

∗ Jeg har vist vennlighet i dag. Jeg smilte og sa hei til en jeg ikke kjenner. Selv om jeg føler meg ensom.

∗ Jeg har vist nysgjerrighet i dag. Jeg googlet noe som jeg har lurt på en god stund. Selv om jeg er tafatt og motløs.

∗ Jeg har vært snill med meg selv i dag. Jeg gjorde meg ekstra flid, og pyntet med grønnsaker til maten min. Selv om jeg er trist og lei meg.

Som du ser, så krever selv de minste ting (som vi gjerne ikke tenker over at vi gjør) at vi bruker noen av egenskapene våre. Hvert et våkent minutt, så bruker du deg selv til noe. Men hvor ofte gir vi oss selv ros? Ved å bruke denne teknikken, blir du automatisk mer bevisst på de fine og positive sidene ved deg selv. Som mest sannsynlig alle setter pris på, men som vi er så alt for lite flinke til å si til den det gjelder.

Når du begynner med denne øvelsen, kan det virke litt rart, og kanskje er det vanskelig. Men jeg lover at det raskt går sport i det. Start foreksempel på sengekanten om kvelden. Etterhvert kanskje også ved lunsjtider. Eller på hjemreise fra jobb og barnehage. Det gjør noe med selvfølelsen – vi trenger alle en klapp på skuldra. Spesielt når ting ikke føles så greit som de gjerne skulle være. Det er veldig smart å ha en liten bok å notere det i – eller på telefonen din. Den er veldig bra førstehjelp når du trenger noe ekstra å støtte deg til. Den blir en liten hemmelig, personlig mentaltrener! Og den er din, for bare deg.

Jeg pleier også gjøre dette når jeg har vært på trening, og ikke egentlig er fornøyd med det jeg har greid. Istedenfor å sette meg ned å være skuffet over innsatsen min, gjør jeg øvelsen. Da leter jeg etter 3 egenskaper ved meg selv jeg har brukt i forbindelse med treningsøkta. Ofte noterer jeg det ned i treningsdagboken. Det er veldig motiverende å se tilbake på!

 

Feks:

Jeg har vist pågangsmot i dag. Jeg gikk på trening. Selv om jeg var sliten og ikke fikk gjort det jeg skulle.

Jeg har tatt fram livsgnisten min i dag. Jeg evnet å glede meg over lyden av en låt på trening. Selv om humøret var på bånn.

Jeg tok hensyn til meg selv i dag. Jeg valgte å gå istedenfor å løpe. Selv om jeg vet at løping sto på planen, så valgte jeg å lytte til kroppen.

IMG_2879