Det er onsdag kveld. Inni meg er det fred.
En 12 ukers innvendig orkan har spaknet. Om den bare har løyet for ei lita stund, vet jeg ikke noe om. Men akkurat nå er det stille. Helt stille.
Månedene etter transplantasjonen har vært sterkt dominert av smerter, avstøting, indre blødning, svimmelhet, kritisk lavt blodtrykk/blodprosent, oppkast og utmattelse. Samt sen- og bivirkninger fra medisiner, avstøtings-kurer og selve operasjonen. Helt ærlig; Det har vært et helvete.
Også mentalt har dette vært en kraftanstrengelse. 12 uker høres jo ikke lenge ut? For meg har det vært som ei reise i Bermudatriangelet. På en liten båt uten drivstoff.
Men for noen dager siden tror jeg det løsnet? Jeg kjenner fortsatt på sykdomsfølelse og bivirkninger, men jeg har fått litt mer overskudd. Nå skal det ikke så mye til før jeg merker bedring, da. Men gladboblene inni meg er ikke til å ta feil av. Skjøre bobler, men med sterk og umiddelbar sprengkraft.
Dermed har jeg startet forsiktig med rehabiliteringstrening, jeg har laget fiskegrateng, vært på kino med min kjære og jeg har kjøpt strikkegarn (!) – slike små mirakler som føles så store. Jeg har kommet til et punkt der jeg begynner å merke fordeler, og ikke bare ulemper, ved transplantasjonen. Det gir meg håp.
I helgen kvittet jeg meg med alt insulinet jeg hadde liggende. For en surrealistisk følelse. Og jeg koblet av meg den kontinuerlige blodsukkermåleren. Fordi jeg endelig kan!
Den nye bukspyttkjertelen jobber fint. Avstøtinga er avverget for denne gang, og blodsukkeret betraktes nå som «bedre enn tilfredsstillende». Etter 40 år skulle altså blodsukkertorturen være over.
Stille. Fred. Om dette varer? Det vet jeg ikke. Om jeg har grått av fortvilelse og sorg? Ja. Av glede, den siste uka? Yes! Om jeg gråter av takknemlighet i kveld? Gjett ❤️
siljeantonsen 
Så bra å høre. Har tenkt på deg, det har vært stille..
LikerLikt av 1 person
Tusen takk, Børge! 🌺 Har tenkt på deg også! Gleder meg til neste gang ..!
LikerLiker
Fantastiske nyheter! Håper stormen har lagt seg nå, og at du endelig har nådd stille farvann ❤️
LikerLikt av 1 person
Tusen takk, Anita! 💕 Krysser fingra og holder pusten!
LikerLikt av 1 person
Så flott Silje at det endelig har snudd. Det går ikke an for meg å forstå det du har gjennomgått – men nå er på bedringens vei. Det gleder nok også et mammahjerte som har vært der for deg gjennom 40 år. Flott å følge deg Silje – nå er det bare en vei – framover. Lykke til – 2017 vil nok bli et år du husker. 😊😊
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du vil lese og for at du gleder deg sammen med meg! 🌸
LikerLiker
Håper det fortsatt går rette veien! Klem
LikerLikt av 1 person
Det går fint 👍 Det lugger litt, men alt i alt mye bedre 🌸 Stor klem
LikerLiker
Hei, så fint å lese at det går bedre med deg.
«Fant» bloggen din da jeg lette etter info ang pankeras transplantasjon. Min mann har diabetes og står i kø for nyre og pankeras transplantasjon. Har vært på listen siden 1.september. Tusen takk for at du deler erfaringene dine, oppturer som nedturer.
Heier på deg❤️
Klem
LikerLikt av 1 person
Du skriver godt 😊. Spennende å følge hvordan det går. Håper det fortsetter godt!!!! Fant bloggen din fordi jeg søkte på gastroparese. Spiser du fortsatt lav karbo? Bruker du afipran fast?
LikerLiker