Jeg forsøker å være flink.
Til å flykte, men samtidig stå i det. Tvinge motet på plass. Smile. Skru opp lyden. Late som. Piske på. Le av det hele.
Jeg har tenkt at dersom jeg tenker på meg selv som frisk, ja – så blir jeg iallefall friskere enn om jeg tenker at jeg er syk.
Ofte gir jeg meg ikke noe valg. Og som regel funker det.
Men å herme etter en ønsket virkelighet kan være enklere enn å takle den. Det kan også hende at det er å ikke være helt snill med seg selv.
Om jeg bare kunne føle meg litt trygg. Så jeg kunne senke skuldrene for et lite øyeblikk.
Jeg er sliten av frykt. Utmattet av å være syk. Skjør av alle tankene.
Men jeg er ikke sterk nok til å være sterk. Tøffheten som bidrar til å dempe sorgen og angsten, er brukt opp. Så nå må jeg visst kjenne på det som er virkelig virkelig. Og det gjør vondt. Fryktelig vondt.
Forhåpentligvis lærer jeg at det er greit å ikke være så tøff. Kanskje jeg kan bli tøff nok, da?
siljeantonsen 
Kjære deg ❤ Du kjemper kamper ingen ser, og være redd, sliten og fortvilet, er noe man må tillate seg, og det er akkurat det som gjør deg tøfftøff! Det at du tørr å slippe det igjennom, sette ord på det, og innrømme at akkurat sånn er det! Man vil så gjerne kjempe seg igjennom med en uovervinnelig styrke, men slik er ikke realiteten, da du er ett menneske og ikke en maskin! Jeg syns du viser en enorm styrke ved å faktisk si at nå er det nok, nå må man sette seg ned og kjenne på ting, jobbe seg igjennom det som er vondt og tøft, og slippe den masken man setter på seg for å skåne omverdenen… for å prøve å overbevise seg selv om at man greier alt med ett smil! Jeg sender deg de aller beste tanker, og en stor styrkeklem ❤
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for fine ord, Maria! ❤ Og tusen takk for styrkeklem, det trenger jeg nå. Skynder meg å sende i fleng tilbake! Det vanskelige med disse greiene er at det kreves å være tøff. Å ikke gi opp, å alltid stå på. Som du vet ❤ For meg har det nærmest blitt et «tvangs»-mantra, en på-knapp som ikke lar seg skru av. Fordi vi ikke har noe valg. Men også fordi jeg vil bli bedre. Ingen av oss med denne lidelsen har fått noe gratis, tror jeg vi kan slå fast 🙂 Alle gode tanker til deg! ❤
LikerLiker
Hei Silje! Oppdaget akkurat bloggen din, og satte veldig pris på dette innlegget. Kjenner meg veldig igjen, (vi ligner faktisk veldig på hverandre, artig!) og akkurat nå føler jeg på at tøffheten og «det her skal jeg klare!» har trukket seg litt tilbake, og at kroppen er litt trist. Skal prøve aminosyrer som du anbefalte i et annet innlegg, virker veldig sannsynlig at jeg mangler noe av det siden jeg sliter med intoleranser og utmattelse! Gleder meg til å lese videre på siden din, og ønsker deg lykke til på veien videre 🙂
Mvh Susanne
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for så hyggelig hilsen, Susanne! «Kroppen er litt trist» – fantastisk bra beskrevet..! Ønsker deg all lykke til! 🙂
LikerLiker
Sykdommen har kommet for å bli, men tristheten går heldigvis over om man tar seg tid til å bearbeide den. Alle gode ønsker til deg ❤️
LikerLiker