Redd

woman-902213__180
Foto: Pixabay.com

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg forsøker å være flink.

Til å flykte, men samtidig stå i det. Tvinge motet på plass. Smile. Skru opp lyden. Late som. Piske på. Le av det hele.

Jeg har tenkt at dersom jeg tenker på meg selv som frisk, ja – så blir jeg iallefall friskere enn om jeg tenker at jeg er syk.

Ofte gir jeg meg ikke noe valg. Og som regel funker det.

Men å herme etter en ønsket virkelighet kan være enklere enn å takle den. Det kan også hende at det er å ikke være helt snill med seg selv.

Om jeg bare kunne føle meg litt trygg. Så jeg kunne senke skuldrene for et lite øyeblikk.

Jeg er sliten av frykt. Utmattet av å være syk. Skjør av alle tankene.

Men jeg er ikke sterk nok til å være sterk. Tøffheten som bidrar til å dempe sorgen og angsten, er brukt opp. Så nå må jeg visst kjenne på det som er virkelig virkelig. Og det gjør vondt. Fryktelig vondt.

Forhåpentligvis lærer jeg at det er greit å ikke være så tøff. Kanskje jeg kan bli tøff nok, da?

Advertisements

5 thoughts on “Redd”

  1. Kjære deg ❤ Du kjemper kamper ingen ser, og være redd, sliten og fortvilet, er noe man må tillate seg, og det er akkurat det som gjør deg tøfftøff! Det at du tørr å slippe det igjennom, sette ord på det, og innrømme at akkurat sånn er det! Man vil så gjerne kjempe seg igjennom med en uovervinnelig styrke, men slik er ikke realiteten, da du er ett menneske og ikke en maskin! Jeg syns du viser en enorm styrke ved å faktisk si at nå er det nok, nå må man sette seg ned og kjenne på ting, jobbe seg igjennom det som er vondt og tøft, og slippe den masken man setter på seg for å skåne omverdenen… for å prøve å overbevise seg selv om at man greier alt med ett smil! Jeg sender deg de aller beste tanker, og en stor styrkeklem ❤

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for fine ord, Maria! ❤ Og tusen takk for styrkeklem, det trenger jeg nå. Skynder meg å sende i fleng tilbake! Det vanskelige med disse greiene er at det kreves å være tøff. Å ikke gi opp, å alltid stå på. Som du vet ❤ For meg har det nærmest blitt et «tvangs»-mantra, en på-knapp som ikke lar seg skru av. Fordi vi ikke har noe valg. Men også fordi jeg vil bli bedre. Ingen av oss med denne lidelsen har fått noe gratis, tror jeg vi kan slå fast 🙂 Alle gode tanker til deg! ❤

      Lik

  2. Hei Silje! Oppdaget akkurat bloggen din, og satte veldig pris på dette innlegget. Kjenner meg veldig igjen, (vi ligner faktisk veldig på hverandre, artig!) og akkurat nå føler jeg på at tøffheten og «det her skal jeg klare!» har trukket seg litt tilbake, og at kroppen er litt trist. Skal prøve aminosyrer som du anbefalte i et annet innlegg, virker veldig sannsynlig at jeg mangler noe av det siden jeg sliter med intoleranser og utmattelse! Gleder meg til å lese videre på siden din, og ønsker deg lykke til på veien videre 🙂
    Mvh Susanne

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s