(T)opptur

Riktig god torsdag!

Håper dere alle har hatt fin påske! At dere har fått smakt litt på sol og vår, og går energifylte inn i denne fine tiden som står foran oss.

Først må jeg få si tusen takk for så fin respons og alle henvendelser etter Tara-intervjuet. Det er så gildt! Det er tydelig at vi er mange som opplever de samme utfordringene. Behovet for bedre oppfølging og mer åpenhet er så absolutt til stede.

Samtidig som det er så leit å lese det dere skriver, fordi jeg ikke unner ei eneste sjel å ha det «sånn»… Så er det berikende også. Jeg er ikke alene. Med hverken tankene mine, mestringskampen, tapet, den skjøre hverdagen, bekymringene, seiersgleden. Jeg er så takknemlig for at dere vil dele alt dette med meg! Det er inspirerende å vite litt mer om hva dere lenker og gjennomgår. Tusen takk!

Min egen påske ble en opptur. Jeg startet den helt på felgen. Og med ganske redusert syn. Akkurat som da jeg skrev kronikken til Aftenposten, hadde jeg hatt en runde på øyepoliklinikken den dagen Tara kom ut. Jeg så veldig lite. Må jo le..! Jeg og timing, altså! Nå er glasslegemet i øynene begynt å løsne, så jeg lurer på hvordan det vil bli. Heldigvis har de løsnet på en fordelaktig måte, når det nå først skulle skje. Når de løsner enda mer, fjernes de kirurgisk. Måten de har løsnet på, gjør risikoen ved operasjonen mindre.

Selv om jeg måtte avlyse påskeplanene, så har jeg hatt det fint. Jeg har greid å slappe av for første gang på fryktelig lenge. Etterhvert som dagene har gått, har jeg klart å parkere katastrofetankene, og endelig funnet litt ro i sjela igjen. Det har vært så godt å ta litt fri fra legeruletten. Frustrasjon og stress har gradvis blitt byttet ut med indre fred, glede og optimisme.

Påsken har faktisk vært et lite lykkeprosjekt. Jeg har pleid både sjel og legeme, og fått til å nyte dagene og finværet. Og så har jeg gjort et eksperiment som jeg skal fortelle dere mer om 🙂

Magen er ganske som før, men nå som jeg har fått hodet med meg igjen, fikser jeg det bedre mentalt. Og det føles bra, for jeg hadde virkelig begynt å lure på om jeg hadde mistet den evnen. Nå har jeg kjent på at den fortsatt er der. Jeg er klar til dyst igjen! Og det er mye å ta tak i.
Tips: Er du medlem i LMF (Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer)? De har hovedfokus på de tradisjonelle tarmsykdommene (ikke gastroparese feks), men jeg finner mye nytte og støtte i å være medlem der likevel. Uansett mage/tarm-lidelse er det mange fellestrekk og problemstillinger å kjenne seg igjen i. I medlemsbladet Fordøyelsen kan du lese om alt fra hverdagsmestring, kosthold og reiser til psyke, medisin og økonomi. Anbefales! Besøk LMF`s nettside her eller på Facebook her.

Ønsker alle ei riktig god og vårlig helg!